Ansvarlighetens sjansespill

Budsjettforliket er en seier for ansvarligheten -og for Kristelig Folkeparti. Det store problemet for forlikskameratene er hvorvidt velgerne vil honorere ansvarligheten.

Publisert: Publisert:

FREMSKRITTSPARTIET ER PARKERT på sidelinjen i spillet om makt og innflytelse. Det har Carl I. Hagen seg selv å takke for. Han har gjort seg selv umulig som påregnelig samarbeidspartner. Budsjettforliket kan bli spikeren i kisten for hans ambisjoner om å ende sin karriere på en regjeringstaburett.

Samtidig har det historiske budsjettforliket på tvers av den tradisjonelle høyre-venstre-delingen i norsk politikk åpnet muligheten for flere populistiske utspill fra de to utgiftspartiene, Fremskrittspartiet og SV.

Hittil er disse partiene blitt rikelig belønnet i form av velgeroppslutning. Men nettopp i kraft av sin størrelse har de også rykket nærmere ansvarlige posisjoner. Det har ledet til et behov for å kvitte seg med stempelet som snillistiske pengeutdelere. Dersom populismen tar overhånd i kjølvannet av budsjettforliket, kan Fremskrittspartiet og SV forspille sine sjanser til å innta maktens korridorer. Det er jo mulig at velgerne til syvende og sist vil foretrekke ansvarligheten.

DET ER STORTINGETS umulige sammensetning som har bevirket budsjettforliket. Fortsatt kaos ville ikke tjene noen av forlikskameratene, og velgerne aller minst. Konfliktene i norsk politikk er da heller ikke større enn at forliket kunne gjøres opp med flytting av mindre enn en prosent av budsjettets totalsum. Dette har dessuten latt seg gjøre uten å belaste oljefondet mer enn regjeringen allerede har lagt opp til.

Den store vinneren er Kristelig Folkeparti. De områdene som er blitt styrket gjennom budsjettforliket, er nettopp de som har voldt partiet størst besvær i egne rekker. Så er det da også i Arbeiderpartiets interesse at Kristelig Folkeparti skal bestå som en buffer både på høyre— og venstresiden.

REGJERINGEN, OG SÆRLIG Høyre, har tapt viktige markeringer av hvilken retning samfunnet skal utvikle seg i, både i næringslivet og i skattepolitikken. Men de praktiske konsekvensene av forliket blir ikke særlig dramatiske. Skatteutvalget skal neste år legge frem sin innstilling, og den kan gi større endringer enn den foreslåtte, marginale skatteletten regjeringen ønsket.

På samme vis kan den delen av forliket som innebærer at dagens ordninger med avtalefestet pensjon skal fortsette, kan bli av underordnet betydning i forhold til resultatet av pensjonsreformen.

Selv om viktige politiske drøftinger og avgjørelser er flyttet over til ulike kommisjoner, må forlikskameratene sørge for at ulike politiske prioriteringer blir gjort tydelige for velgerne. Vi greier oss godt uten kaos i Stortinget, men vi trenger fremdeles politiske veivisere som ikke henfaller til populisme.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».

FOTO HEIKO JUNGE, SCANPIX