Uheldig hemmelighold
Regjeringen kan ikke la legemiddelindustrien diktere premissene for kjøp av medisiner. Det er servilt å godta kravet om hemmelige priser.
Denne artikkelen er over fem år gammelLederEt unisont Helse-Norge ønsker åpenhet om prisen på legemidler. Likevel har regjeringen og helseminister Bent Høie (H) godtatt legemiddelindustriens krav om hemmelighold. Samtidig har bruken av kostbare medisiner nærmest eksplodert. Utviklingen er svært problematisk.
Les saken her: Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig
Logikken bak å akseptere hemmelige priser, er at det kan gi gode rabatter, og dermed billigere medisin. En slik effekt er på ingen måte dokumentert.
– Det finnes ikke fnugg av vitenskap eller uavhengig dokumentasjon som understøtter at hemmelighold gir lavere priser, sier medisinsk fagdirektør i legemiddelverket, Steinar Madsen til BT.
Departementet selv henviser til en ullen miks av legemiddelindustrien selv, utredninger de har bestilt og dokumenter fremmet for Stortinget. Det er ikke overbevisende.
Bare i 2017 brukte staten 10,7 milliarder kroner på legemidler på blå resept. Sykehusene kjøpte medisiner for over 9 milliarder. Det norske helsevesenet er altså en solid kunde, med stor betalingsdyktighet og markedsmakt. Det er ingen grunn til å opptre servilt overfor legemiddelindustrien.
Som professor Bjarne Robberstad ved Senter for internasjonal helse påpeker, er det heller ingen grunn til å tro at industrien skulle innvilge oss de største rabattene.
Gir Bent Høie ansvaret for hemmelighold av legemiddelpriser
Takket være industriens advokater og lobbyister, har prisene på legemidler fått status som forretningshemmeligheter. Helseforetakene har dessuten besluttet at hemmeligholdet også omfatter nye, kostbare medisiner som ennå ikke er ute på anbud, som Spinraza.
Nedsidene med denne utviklingen er mange, og en rekke tunge aktører har med god grunn uttrykt skepsis.
Norges Apotekforening mener det undergraver pasientenes tiltro til legenes anbefalinger og beslutninger. Folkehelseinstituttet mener avgjørende informasjon for pasientrettigheter blir flyttet fra offentligheten til lukkede møter. Ifølge Legeforeningen blir det problematisk for pasienter å klage over prioriteringer.
Professor Ole Frithjof Norheim, som ledet utvalget om prioriteringer i helsevesenet, mener hemmelighold vil svekke viktige prinsipper om likebehandling, åpenhet og gjennomsiktighet.
Alt dette er verdier det norske, offentlige helsevesenet burde hegne om, ikke undergrave.
Innkjøp av medisiner handler om forvaltning av fellesskapets ressurser. Helseministeren har et ansvar for å skaffe best mulig helse for pengene. I et begrenset budsjett, settes svake grupper opp mot hverandre. Det må skje i full åpenhet, og ikke overlates til tåkelagte forretningsmøter i det enkelte helseforetak.
