EUs innvandringstrøbbel

Antall migranter har gått ned, men EUs politiske problem med innvandring vokser.

Publisert:

Siden flyktningkrisen har det vært en markant uenighet i EU om unionens migrasjonspolitikk. Frontene har særlig vært steile mellom landene i øst og i vest.

Nå er det krav fra Italias nye regjering og intern strid i Tyskland som er EUs største utfordring.

Til tross for at antall migranter til Italia har gått kraftig ned, har innvandring nå blitt den viktigste politiske saken for den nye, populistiske regjeringen. Forrige uke nektet myndighetene å la et skip med migranter å legge til. Spania og Frankrike tok til slutt ansvar og sørget for at de 630 menneskene fikk komme i land.

På den ene siden er det forståelig at landene i sør, som Hellas og Italia, krever at EU bidrar mer for å hjelpe dem å håndtere deres utfordringer med flyktninger og migranter som kommer dit.

Men det er også åpenbart at Italia nå skyver problemene over på EU, heller enn å ta nødvendige grep i eget land. Den omfattende uformelle økonomien gjør det mulig for irregulære migranter å arbeide i Italia, til dels under særdeles dårlige forhold.

Asylsystemet har vesentlige svakheter, og det kan være rett å gjøre endringer, under den forutsetningen at folk på flukt får en like sterk beskyttelse fra forfølgelse som i dag. Menneskesmuglingen over Middelhavet har gjort at over 15.000 har mistet livet i havet de siste fem årene.

Men å forhaste seg med å opprette en form for asylsentre i Nord-Afrika, slik særlig Italia nå insisterer på, er ingen god løsning. Nettopp fordi nå ankomstene er langt lavere enn for et par år siden, er det å håpe at europeiske ledere evner å senke skuldrene.

Ingen nordafrikanske transittland har vist noen interesse for å slike sentre, og forslaget kan strande der. Men EU bør ikke under noen omstendigheter gå videre med forslaget uten at det kan garanteres at behandlingen migrantene får er i tråd med menneskerettighetene. Ikke minst må også EU sikre at flyktningers rettigheter ikke svekkes.

De som først og fremst rammes av den politiske panikken, er migrantene.

Innvandring er nå en splittende sak i EU, og unionen må åpenbart finne løsninger på både politiske problemer og migrasjonsutfordringer. Men de må stå seg over tid.

EUs kjerneverdier bør være sommerlektyre for dem som fremover skal avgjøre unionens migrasjonspolitikk.