Lytt til fagfolk

Stortinget kan ikke tillate utilregnelighetsregler som svekker rettssikkerheten.

Publisert:

TUNG KRITIKK: Ti landsledende eksperter på rettspsykiatri har kritisert regjeringens forslag til nye utilregnelighetsregler. Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) svarer med at kritikken er preget av tradisjonstro tenking. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Flere eksperter på straff og psykiatri har kritisert regjeringens forslag til nye utilregnelighetsregler. Hvis justisministeren får viljen sin, vil det gå ut over rettssikkerheten og gi et mindre treffsikkert lovverk, argumenterer fagfolkene i flere kronikker i Morgenbladet. Kritikken bør få konsekvenser.

Etter rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012, fikk en rekke svakheter ved rettspsykiatrien endelig offentlig oppmerksomhet. Som en konsekvens ble forslag til nye utilregnelighetsregler utredet av et bredt offentlig utvalg, som la frem en flere forslag til endring i 2014.

Det er urovekkende at Justisdepartementet later til å ha forkastet disse tunge, faglige rådene til fordel for egenutviklede ideer.

Å være utilregnelig innebærer at en lovbryter har et så forvrengt virkelighetsbilde at straff blir urimelig. Hittil har den rettslige betegnelsen vært «psykotisk», men nå vil Justisdepartementet erstatte dette vilkåret med «alvorlig sinnslidelse». Problemet er at dette allerede er et etablert begrep innenfor psykisk helsevern, men med et annet meningsinnhold. Det er egnet til å forvirre.

Ifølge fagfolkene er den nye definisjonen av utilregnelighet mangelfull, lite klargjørende og knapt begrunnet. Lovforslaget inneholder helt nye og uklare formuleringer, og det har dessuten ikke vært på høring.

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) svarer at kritikken er unyansert og preget av tradisjonstro tenkning. Den bør ikke avskrives så lett.

Det er ikke hvem som helst som stiller seg bak protesten. Kronikkene er signert av ti eksperter, deriblant psykiater Randi Rosenqvist, strafferettsprofessor Linda Gröning ved UiB og lege og jussprofessor Aslak Syse ved UiO. Disse utgjør landets fremste ekspertise innenfor innenfor rettspsykiatri. At de går sammen om et felles utspill, er et tungt signal.

Møtet mellom psykiatri og straff er en problemstilling som har plaget rettssystemet i flere hundre år. Dette er kompleks og krevende materie, uten noen åpenbar løsning. Nettopp derfor gjør politikerne klokt i å lytte til fagfolk.

Når landets fremste ekspertise mener et lovforslag er for tynt, og at departementet verken forstår kompleksiteten i saksfeltet eller konsekvensene av det de foreslår, bør politikerne lytte.

Hvis justisministeren nekter å ta så vektig kritikk på alvor, må Stortinget gripe inn. Et regelverk med så store implikasjoner både for rettsvern og samfunnssikkerhet, må i det minste gjennom en grundig høringsrunde.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».