Bydelsdemokratiet gjør politikken rikere

De nye bydelsstyrene vil dra politikken nærmere innbyggerne.

VEDTATT: Forrige uke vedtok Bergen bystyre å gjenopprette bydelsdemokratiet. Foto: Klemetsen, Fred Ivar Utsi

Publisert:

I 2010 ble bydelsstyrene i Bergen fjernet med en bisetning i budsjettet. Nå kommer de tilbake, etter en grundig prosess. Etter at Frp snudde i saken, er det nå et bredt flertall i bystyret som står bak gjenopprettelsen av bydelsdemokratiet.

Etter neste lokalvalg, vil byen få åtte bydelsstyrer. Representantene vil bli fordelt etter valgoppslutningen hvert parti får i bydelen. Dette er annerledes enn forrige ordning, og vil gi velgerne i hver bydel større innflytelse over det som skjer der de bor.

Det vil være en vanskelig balansegang å gi bydelsstyrene så mye ansvar at politikerne der faktisk har innflytelse, men samtidig ikke så mye at det rokker ved de overordnede prioriteringene i byen. Den jobben gjenstår, men det bør være fullt mulig.

Les også

Nå skal det bli 120 flere lokalpolitikere i Bergen: – Dyr og dårlig løsning, mener Høyre

Kritikerne mener bydemokratiet er godt som det er, og at de som sitter i bystyret tross alt bor i bydeler. Ja, det er riktig at demokratiet fungerer i dag. Men det er også naivt å tro at det i dag ikke finnes saker som går under radaren.

At en del politikere selv mener de har god oversikt over hva som rører seg i byen, betyr ikke at innbyggerne i alle bydeler blir sett og hørt godt nok.

Det mangler ikke på negative karakteristikker av de tidligere bydelsstyrene. Men i debatten trekkes ofte «åpen halvtime» frem som en positiv erfaring: Der kunne folk møte opp for å fremme saker, som bydelsstyrene kunne løfte videre i systemet.

Bydelsdemokratiet var dessuten en viktig rekrutteringsarena for partiene. Flere av dem som i dag er fremtredende bystyrepolitikere, begynte sin karriere i i bydelen.

Les også

Frøy Gudbrandsen: – Bydelsstyrer har vært prøvd, uten særlig hell. Det er på tide å få dem tilbake.

Det er også grunn til å rose bystyret i Bergen for å teste ut nye demokratiformer. Et byborgerpanel ble prøvd ut i forbindelse med bydelsreformen. Et tilfeldig trukket utvalg av byens befolkning, ble invitert med til å si sin mening om hvordan bydelsdemokratiet burde være. Bergensere som ellers neppe ville engasjert seg i prosessen, kom med innspill til hvordan bydelsdemokratiet burde være.

Bystyret har vedtatt å teste dette ut i flere saker. Det gjenstår å se hvordan denne ordningen vil fungere, men andre land har brukt slike borgerpaneler med hell.

Demokratiet i Bergen er sterkt og godt. Hele veien bør man like fullt forsøke å involvere flere og fornye det, nettopp for å holde det levende og sunt.