Enda et tillitsbrudd

Politiets unnlatelser i bekjempelsen av narkokriminalitet er et svik mot byens innbyggere.

POLITIETS SVIK: Fotgjengertunnelen på Gyldenpris er Bergens nye åpne russcene. «En varsling av dette omfanget må først og fremst underlegges en grundig granskning. Den må utføres av eksterne krefter uten bindinger til Vest politidistrikt, og må klarlegge om politiet i Bergen har brutt loven», mener BT. Marita Aarekol

Har innbyggerne i bergensområdet noen grunn til å ha tillit til Vest politidistrikt? Etter nok en varslingsskandale er det grunn til å si nei.

En av etatens fremste oppgaver er å beskytte borgernes liv og helse. Politiets bevisste nedprioritering av den grove narkokriminaliteten er derfor et svik mot byens innbyggere på flere plan: Fra ofrene for narkohandelen, brukerne og deres familier, til hjelpeapparatet og Bergen kommune, som bruker store ressurser på rusbehandling, på alt fra MO-sentre til sprøyterom.

I tillegg er det å gi represalier til spanere for å gjøre jobben de er satt til å gjøre, svært lite oppbyggelig for politiets arbeidsmoral.

For politiet er ikke saken ny. Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel.

Dessuten har både justisminister Anders Anundsen og Riksadvokaten visst om varselet fra tjenestemannen i Bergen siden i sommer, uten at det har fått synlige konsekvenser. Allerede da kunne Spesialenheten for politisaker tatt affære i saken.

At det først skjer når saken omtales i mediene, er ikke betryggende. Slik sendrektighet er nok et dårlig signal til fremtidige varslere i politiet.

Les også

POLITISKANDALEN: Dette er gjengene varsleren mener får operere fritt.

Politimester Kaare Songstads forklaringer handler om at politiet har prioritert vold og seksuelle overgrep mot barn, og derfor måtte legge grov narkokriminalitet til side.

Forklaringen er ikke tilfredsstillende, så lenge politiet har fortsatt å bøtelegge brukere for besittelse av små mengder narkotika.

Hvis Songstad og hans forgjenger mente at politiet ikke hadde mulighet til å håndtere situasjonen, ville den eneste logiske handlemåten vært å henvende seg til justisministeren med krav om mer ressurser.

Politiet må, som alle andre, forholde seg til knappe budsjetter. Det betyr at en del virksomhet blir nedprioritert i perioder. Det spesielle i denne saken er at narkoindustrien i Bergen nærmest har fått fritt leide.

At det i tillegg er skjedd nærmest på fordekt og uformelt vis, er en dårlig løsning på politiets ressursmangel. Paradoksalt nok fører en slik unnfallenhet bare til at problemet vokser, og i sin tur koster politiet og samfunnet enda større ressurser.

Songstads forklaringer er derfor et skoleeksempel på misforstått lojalitet i et strengt hierarkisk system. Dersom politiet i Hordaland var ute av stand til å etterforske grov narkokriminalitet, burde politimesteren selv sørget for at det var offentlig kjent.

Les også

EIRIN EIKEFJORD: På lag med langerne.

Alle sider av denne saken er ikke klarlagt, og varslingen er ikke ferdigbehandlet. Men statsadvokat Erik Stolt-Nielsen varsler «inspeksjon» av den berørte politiavdelingen neste år.

Men en varsling av dette omfanget må først og fremst underlegges en grundig granskning. Den må utføres av eksterne krefter uten bindinger til Vest politidistrikt, og må klarlegge om politiet i Bergen har brutt loven. I så fall må det få konsekvenser.

Etter Monika-saken er troen på at politiet er i stand til å gjøre jobben sin, kraftig redusert. Politiet må vise publikum at det å gjenreise tilliten, blir tatt svært alvorlig.

BT retter 14.11.2016: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble Spesialenheten for politisaker forvekslet med nedlagte «politiets særskilte etterforskningsorgan (Sefo)».