Barn fortjener bedre vern

En tydeligere lov er bra, men å bekjempe mobbing handler også om å ta større personlig ansvar.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) forslag til ny mobbelov bør få støtte. Loven skal bli tydeligere på at barn har rett til et trygt skolemiljø, og at all form for mobbing er uakseptabelt.

En skjerpet aktivitetsplikt for skolene vil forhåpentlig gjøre det enklere å håndtere mobbetilfeller raskere enn i dag. Foreldre skal også kunne klage direkte til Fylkesmannen dersom skolen svikter, og embetet skal utstyres bedre for å håndtere dette. Og bak speilet henges en trussel om dagbøter for skoler som ikke følger opp.

Lovendringene handler altså først og fremst om å plassere ansvar. En nullvisjon mot mobbing er symbolsk viktig, men det må ikke skapes en illusjon om at nye regler kan løse alle problemer.

Djupedal-utvalget, som leverte sin rapport i fjor vinter, fant flere hindre for at elever skal få et trygt skolemiljø.

Blant hovedtrekkene var at elevenes rettssikkerhet ble for dårlig oppfulgt, skolene var svake på å fremme nulltoleranse for mobbing, og det systematiske og langsiktige arbeidet mot mobbing er mangelfullt.

Like urovekkende er det at foreldre og elever involveres for lite i skolenes psykososiale miljø.

Siden Bondevik-regjeringen dro i gang en nasjonal dugnad mot mobbing for 16 år siden, er det produsert fire nasjonale manifester og minst 15 ulike statlige tiltak mot mobbing. Fra nasjonal tilsynssatsing og femårsplaner, til forsøk med lokale beredskapsteam og fylkesvise mobbeombud.

Forskere mener omfanget av mobbing ved norske skoler er redusert betydelig siden 2001. Men effekten av hvert enkelt statlige tiltak er usikker.

I elevundersøkelsen i 2016 svarte 6,3 prosent av elevene at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller mer, og hele 40 prosent av ofrene oppga at ingen voksne visste om det. Skolene har altså fremdeles betydelige problemer med å fange opp mobbing.

At barn blir stående alene i en så ydmykende og potensielt skadelig situasjon, er kanskje mobbingens mest hjerteskjærende aspekt. I hvilken grad regjeringens nye regler kan avhjelpe denne ensomheten, er uvisst.

Det hjelper lite med strengere varslingsplikt og klageadgang, hvis mobbingen aldri blir oppdaget. Det påhviler først og fremst foreldre, lærere og rektorer et spesielt ansvar å forebygge mobbing, og skaffe seg kunnskap om krenkelser som skal rapporteres.

Dette handler like mye om å skape en kultur for trygghet i skolehverdagen, som å gjøre byråkratiet mer smidig.