Nei til statlig styrt skolevalg

Fylkene må få beholde retten til å styre sin egen skolepolitikk.

OVERKJØRING: Kunnskap- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har lagt frem forslag om å innføre fritt skolevalg i hele landet. Å overkjøre lokaldemokratiet bør regjeringen holde seg unna, mener Bergens Tidende på lederplass. Berit Roald / NTB scanpix

Regjeringspartiene presenterte torsdag to forslag om fritt skolevalg. I forslagene, som nå er på høring, går regjeringen inn for å frata fylkene muligheten til å selv velge hvilken inntaksordning de vil ha.

I praksis betyr dette at alle fylker skal ha en form for fritt skolevalg, eller karakterbasert opptak som det også kalles. Forslagene har umiddelbart møtt motstand fra flere hold, noe som er fullt forståelig.

Fritt skolevalg, hvor elevene får muligheten til å påvirke sin egen skolehverdag, er i de aller fleste tilfeller den beste løsningen for elevene.

Det er også en tradisjonelt viktig sak for de borgerlige partiene. Det er forståelig at regjeringen ønsker dette som nasjonal praksis.

Det er likevel ikke grunn nok til å overkjøre lokaldemokratiet. Det spørs om regjeringspartiene hadde akseptert et tilsvarende maktinngrep fra en alternativ regjering.

Å innføre en reform for karakterbasert opptak i fylker som ikke ønsker det, er en kraftig inngripen i lokaldemokratiet. Regjeringen må respektere fylkenes rett til å styre egen skolepolitikk.

Driften av videregående skoler er en av fylkenes viktigste oppgaver, og skal ikke overstyres fra Stortinget.

Les også

Regjeringen vil innføre fritt skolevalg i hele landet

I praksis opererer de fleste fylker allerede med en form for fritt skolevalg. Mange steder reguleres opptaket i tillegg av det såkalte nærskoleprinsippet, som sikrer elever retten til å gå på sin nærmeste skole.

Dette er for å forhindre at elever med svake karakterer skal måtte gå på en skole urimelig langt unna bostedet sitt.

Det er dette prinsippet regjeringen nå ønsker å skrote. De har lansert to ulike forslag til hvordan inntaket heller kan reguleres.

Det første foreslår at fylkene enten kan ha et fritt skolevalg i hele fylket, eller dele fylket inn i regioner hvor det er et reelt fritt skolevalg innen hver region. For å kvalifisere til å ha reelt fritt skolevalg, må elevene kunne velge mellom minst to skoler med samme utdanningsprogram i regionen.

Det andre alternativet er at fritt skolevalg skal være normalordningen. I dette tilfellet skal fylket kun få opprette regioner dersom det er begrunnet i store avstander eller trafikale forhold, og må da likevel sikre reelt fritt skolevalg innenfor disse.

Til tross for at karakterbasert opptak fungerer godt der det i dag er praksis, må regjeringen la være å gripe inn i fylkespolitikken på denne måten.

Inntaksordningen i videregående skole er en sak for fylkestingspolitikerne, ikke for kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».