Det vil komme flere flommer. Samfunnet må bli bedre forberedt.

Tiltakene er ikke i nærheten av å møte den nye virkeligheten.

Even Evensen (13) sparker ball på en oversvømt kunstgressbane på Voss etter helgens oversvømmelser.
Publisert: Publisert:
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Nok en gang har Voss blitt lagt under vann. Det er ennå for tidlig å si noe om hvor stor skade flommen har gjort, men varaordføreren anslår kostnaden til «et tresifret millionbeløp».

Dette var i praksis Vangsvatnets andre 200-årsflom på åtte år. I mellomtiden har det i tillegg vært tre 20-årsflommer. Det er hevet over enhver tvil at klimaendringene allerede har begynt å bite fra seg. Og verre skal det bli.

Sikring mot fremtidens flommer og ras vil koste mye. Men gjentatt skade vil koste mer. Derfor haster det å komme i gang med tiltak som virkelig monner.

Les også

Varaordføreren på Voss: Frykter skader for over hundre millioner

Vestlandet er den delen av Norge som er mest utsatt for naturskade. Likevel har landsdelens utfordringer i stor grad blitt neglisjert i årevis.

Neste års statsbudsjett er strammere enn vanlig, med god grunn. Men når budsjettet er stramt, blir prioriteringene ekstra viktige.

Ras- og flomsikring av E16 mellom Voss og Bergen har ikke fått den prioriteten det fortjener i regjeringens forslag til statsbudsjett. Det bør gjøres noe med før budsjettet kan få flertall i Stortinget.

Det er staten som tar mesteparten av regningen for naturskader her til lands. Men det er stort sett kommunene som bestemmer hvor boliger, sykehjem og kulturhus skal ligge.

Innbyggere og utbyggere presser ofte på for å bygge ut de mest spektakulære områdene – ved vann og elver og i bratte skrenter. Kommunene ønsker å fremstå som attraktive, og gir ofte etter. Det må det bli slutt på.

Les også

Voss-ordfører: – Vi kan ikke ha det sånn som dette

Kommunepolitikere som ikke tar hensyn til skadene klimaendringer vil påføre eget lokalsamfunn, kan ikke forvente å få regningen dekket av fellesskapet. Men utsatte lokalsamfunn kan heller ikke bli forlatt eller ta all kostnad alene. Myndighetene må tenke nytt.

Klimatilpasning er viktig. Men enda viktigere er det å begrense ytterligere klimaendringer så mye som mulig.

Den norske regjeringen reiste til det pågående klimatoppmøtet i Egypt med et løfte om å kutte minst 55 prosent av norske klimagassutslipp, sammenliknet med 1990-nivå, innen 2030.

Heller ikke dette står i stil med virkeligheten. I 2021 kuttet Norge 0,7 prosent. Regjeringen må vise at den kan gjøre ambisiøse ord om til handling.

Publisert: