Gigantenes makt

Det er problematisk at store internettselskaper får rollen som globale overredaktører.

SENSURENS MANN: Mark Zuckerberg får kritikk for Facebooks sensur.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Aftenpostens aksjon mot Facebooks sensurvirksomhet er tankevekkende på flere plan. Sjefredaktør Espen Egil Hansens personlige brev til gründer Mark Zuckerberg viser hvor avhengige norske medier er blitt av verdens største sosiale medium for å formidle journalistikk og debatt.

Det viser også hvordan synet på Facebook har endret seg over tid. Fra å være et nettsted for sosial kontakt og promotering, er det i dag tillagt en rolle som publisist.

Selskapets sensur bryter fundamentalt med internettets åpne og frie struktur. Gigantselskaper som Facebook og Google har fått altfor stor makt over nettet.

Les også

Debatt: Når skal Facebook bli voksen?

Det er betegnende hvordan norske samfunnsdebattanter tillegger Facebook en rolle selskapet ikke har. Facebook er et av verdens største børsnoterte selskaper, ikke en mediebedrift.

Riktignok bør man kunne forvente av internasjonale selskaper at de skal ta politisk og moralsk ansvar ved siden av det å tjene penger for sine aksjonærer. For eksempel ved å hindre spredning av barneporno og oppfordring til vold og terror.

Det gjør da også Facebook. Men ved å praktisere en minste felles standard for hele kloden, begår Facebook vilkårlig sensur av bilder, kunst og legitime ytringer. I går ble til og med statsminister Erna Solbergs deling av Vietnam-fotoet fjernet.

Facebook, Google, Microsoft, Apple og et par andre teknologiselskaper har de siste ti årene skaffet seg nær monopol på infrastrukturen som styrer nettbruken vår.

Dette gjør de ved at vi brukere velvillig gir dem alle nødvendige opplysninger om oss selv, og ved å bruke informasjonen til kommersielle formål.

Problemet er at vi ikke vet hvordan opplysningene blir sikret og forvaltet. Varsleren Edward Snowden avslørte hvordan Facebook, Apple og Google samarbeidet med amerikanske myndigheter om å overvåke alle borgeres digitale trafikk. Slike erfaringer burde gjøre oss vettskremte.

Les også

Sven Egil Omdal: Mastodonten vokser

Som brukere har vi betydelig makt. Det er våre privatliv selskapene lever av. Beklageligvis velger vi ikke å bruke den makten. Facebook og Google blitt en integrert del av hverdagen, både for privatpersoner, annonsører og medieselskaper.

Som vanlig kommer teknologien først, mens politikk og lovverk kommer halsende etter. Foreløpig er det ingenting som kan rokke ved teknologi-gigantenes markedsmakt.

Mye tyder på at Facebook har nådd toppen av sin utbredelse, fordi det har endret seg fra å være et nettsted for sosial kontakt og privat deling, til en kommersiell medieplattform.

Slik sett kan selskapet være i ferd med å grave sin egen grav. Men lite tyder på at de store tekno-selskapenes vil miste sin makt over vår nettbruk i årene fremover.

Inntil det skjer, bør personvernet sikres bedre, og dette må skje gjennom internasjonalt samarbeid og bevisstgjøring. Å utfordre Facebooks sensur, er et godt sted å begynne.

Publisert: