Partiene må bli mer åpne

Oslos byrådsleder har rett i at partiene bør slippe flere til når de nominerer til stortingsvalget.

Stortinget Scanpix

Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap), er bekymret fordi partier stiller til valg med folk høyt oppe på listene som ingen har hørt om. Han vil ha flere «profiler», som advokat Geir Lippestad og filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen, på stortingslistene, ifølge Dagsavisen.

Johansen har et poeng. Partiene tar sjelden sjansen på å nominere personer som først og fremst har oppnådd noe utenfor politikken.

Det er noe sympatisk med dagens stortingslister, der det store flertallet er komplett ukjente. Kjendisfaktor betyr knapt noe for å bli valgt inn på Stortinget. Tanken er at det er politikken som skal stå i sentrum, person betyr – tilsynelatende – ingenting.

Les også

Kommmunereformen skaperp hodebry for stortingsvalget i Sogn og Fjordane

Å være politiker er dessuten mye mer enn å være synlig i mediene. Å være ukjent for velgerne betyr ikke nødvendigvis at man gjør en dårlig jobb på Stortinget.

Samtidig hadde politikken hatt godt av at flere kom inn fra sidelinjen. Det er underlig at ikke partiene selv ser verdien av å nominere personer men en annerledes bakgrunn og som kan engasjere velgerne mer enn den jevne stortingspolitiker evner.

Stortinget kastet i vår bort muligheten til å gi velgerne større innflytelse over hvem som havner på Stortinget. Kommunal— og moderniseringsminister Jan Tore Sanners (H) forslag om å senke sperregrensen for personstemmer ble forkastet av blant andre Frp.

Begrunnelsen var at velgerne ville få så stor innflytelse at «listen som partiet setter sammen kan få for lite kraft i seg selv», som Helge Thorheim (Frp) sa til VG. Partiet fryktet med andre ord at velgerne ville foretrekke andre kandidater enn dem selv.

Les også

Os + Fusa = sant: Søviknes vil bli ordfører for storkommunen

Antakelsen om at velgerne ønsker seg noe annerledes kandidater enn dem som i dag bestemmer stortingslistene burde heller være et argument for det motsatte. Raymond Johansens forslag om at partiene selv åpner opp nominasjonsprosessen er derfor godt.

Flere partilag lar alle medlemmer foreslå kandidater til nominasjonskomiteen. Den endelige listen, derimot, vegrer partiene seg for å la hele medlemsmassen avgjøre.

Partiene spiller en viktig rolle i å vedlikeholde demokratiet, mobilisere til valg og å sørge for at velgernes ønsker blir hørt. Sterke politiske partier er ofte en styrke for demokratiet.

Samtidig er det ikke til å komme fra at kun et lite mindretall er partimedlemmer. Det er derfor en fare for at avstanden mellom politikere og velgerne blir for stor.

Mange andre europeiske land har alvorlige problemer med lav valgdeltakelse og fremmedgjorte velgere. Foreløpig viser det norske demokratiet mange sunnhetstegn.

Det er ikke på noen måte gitt at filmskapere og kjendisadvokater er spesielt egnet til å skape nærhet mellom velgere og politikere. Kanskje er det til og med slik at dagens stortingspolitikere er nærmere folk flest enn kjendisene Raymond Johansen vil ha flere av.

Men partiene må innse at det er gjennom velgerne de har makt. Partiene bør lytte mer istedenfor å tviholde på makten til å bestemme nøyaktig hvem som skal sitte på Stortinget.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».