Putins kriger

Ingen stat er immun mot terror. Men forbrytelsen i Nord-Ossetia avdekket de spesielle svakhetene i president Vladimir Putins regime.

Etter de lammende bildene av drepte barn lover Putin på ny russerne skjerpet kamp mot terroren. Den andre tsjetsjenske krigen startet som et felttog mot terroren. Putin bygget sin valgseier og presidentkarriere på at han kom til å lykkes.

Han skulle knuse terroristene og sørge for at russerne fikk fred for Tsjetsjenia. Det var med på å skape bildet av Putin som handlingsmennesket etter den vaklevorne Boris Jeltsin.

Russland ble forespeilt effektiv ledelse. Det skulle ryddes opp i alt som var sklidd ut. Oppgjøret med oligarkene er ledd i dette budskapet. De hadde urettmessig forsynt seg i arveoppgjøret etter Sovjetunionen. Nå var det tid for å betale. Det var sant at oligarkene var blitt rike på Russlands bekostning og at det var behov for et oppgjør. Men det var også sant at Putin kombinerte dette med sin egen maktkonsentrasjon.

Han lovet ikke mest mulig demokrati av vestlig merke, men mest mulig handling til beste for russerne. De syntes å prioritere handling. De var imot oligarkene og ville ha slutt på terroren som også gjorde hovedstaden Moskva til mål gjentatte ganger.

Terroren fortsetter, og ufreden i Tsjetsjenia. Russerne fikk sanne at terrorismen er en usynlig fiende som kun viser seg når bombene eksploderer eller gislene tas. Men terroren rammet vanlige russere, ikke Putin. Selv ikke da myndighetene under stormingen av et teater i Moskva opptrådte på en måte som røpet gamle tiders makttenkning:

Her behøvde man ikke tenke på de sivile, på gislene, bare på å nedkjempe fienden uansett midler. Man trengte ikke engang gi skikkelig informasjon etterpå om hva som var skjedd. Det hang igjen at folket til enhver tid får vite det myndighetene vil det skal vite.

Omstendighetene før, under og etter stormingen av skolen i Beslan viser litt av det samme mønsteret. Mangelfull informasjon, ikke minst om antall gisler. Og i stedet for Putins bilde av effektivitet fremsto ett av forvirring og mangel på kontroll, med avgrensning av skoleområdet. Det var Jeltsins Russland mer enn Putins varslede. Så kom kaos.

Putins handlingsløfte brytes mot den russiske virkeligheten, enda mer når det møter terrorismen, som intet samfunn har sikkerhetsgaranti mot. Putin gjentar at han skal knuse den. Samtidig kan han velge en enda hardere linje i Tsjetsjenia og vanskeliggjøre en politisk løsning, noe som vil begrunne mer terror fra ekstreme grupper med og uten internasjonal tilknytning. En løsning fjerner ikke terroristene, men isolerer dem.

Patriotisme og krig mot terror. Skjebnen har gjort det til budskapet til presidentene i både Russland og USA. Men verken for George W. Bush eller Putin er det nok å føre krig.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».