Etter minst 40 år med forfeilet ruspolitikk er det merkverdig at norske politikere fremdeles forsvarer at narkotikapolitikken skal være basert på nullvisjon og straff.

Holdningen har ført til et meningsløst sløseri med ressurser, med store menneskelige kostnader. Frihetsberøvelse er statens sterkeste sanksjon overfor egne borgere. Å bruke dette for å straffe personer som ruser seg, og ikke skader andre, er svært tvilsom bruk av tvangsmakten.

Ved å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika til eget forbruk, kan samfunnet bruke mye mer effektive virkemidler for å forfølge kriminelle nettverk som i dag slipper altfor lett unna.

  • Paradoksal ruspolitikk: Det er merkelig at helseministeren går i svart av ordet heroin. I Europa er det bare Norge, Sverige, Finland, Frankrike og Hellas som fremdeles ved lov har kriminalisert bruk av narkotika. Alle land som har avkriminalisert, reagerer isteden med administrative tiltak, som advarsel, gebyr eller tilbud om behandling.

I Norge er all befatning med narkotika straffbart. Legemiddelloven kommer vanligvis til anvendelse ved bruk og besittelse av mindre enn 15 gram hasj og under to brukerdoser heroin, amfetamin eller kokain. Strafferammen er inntil to års fengsel, ubetinget fengsel er en vanlig straffereaksjon.

Denne enøyde justisen har gitt høyst kritikkverdige utslag.

Halvparten av alle som er siktet for en forbrytelse i Norge er siktet for brudd på narkotikaloven; over 20.000 personer i 2014. Få av dem blir dømt til fengsel, men ressursene som går med til slike prosesser er formidable.

Men verst av alt: I 2014 døde 250 personer i Norge av overdose.Ca. 30 av dem mistet livet her i Bergen. Dødstallene er fullstendig uakseptable. Det er all grunn til å spørre hvor mange som kunne ha berget livet, dersom de hadde fått nødvendig helsehjelp istedenfor dom og straff.

Politikerne har i praksis overlatt håndtering og behandling av mange narkomane til politiet og fengselsvesenet. Det er uverdig og ødeleggende, både overfor etatene og rusbrukerne.

For 12 år siden var Høyres Bent Høie saksordfører for rusreformen i Stortinget. Da fikk rusavhengige for første gang status som pasienter, med samme juridiske status som alle andre som trenger helsehjelp. Paradoksalt nok ble ingenting gjort for å endre lovverket, som gjør rusmisbrukere til gjengangere i rettssystemet. Rusreformen hadde altså sterkt begrenset effekt, og et nytt forsøk på rusreform i 2012 ble begravd i en intetsigende stortingsmelding.

I dag er Høie helseminister, men ser ikke ut til å være i stand til å følge opp sine helsepolitiske ambisjoner fra 2003. Regjeringen klamrer seg til en moralistisk og forfeilet ruspolitikk.

  • Politiveteran: — Vil avkriminalisere narkotikabruk. I april neste år skal FNs generalforsamling for å diskutere krigen mot narkotika. Forhåpentlig vil FN da ta tydelig standpunkt for avkriminalisering, noe som kan gjøre debatten om saken enklere også her i Norge.

Norsk ruspolitikk er fremdeles skjemmet av eldgamle tabuer. Tiden for straff for bruk og besittelse bør ta slutt. Fordi det ikke virker, og fordi det aldri kommer til å virke.