Bistand som bistår

LEDER: Vi trenger en mer kritisk debatt om norsk bistandspolitikk, men ikke en svekkelse.

Publisert: Publisert:

Per Sandberg varsler omfattende kutt og endringer i norsk bistandspolitikk. Frp-nestlederen sa til Vårt Land i går at regjeringen vil redusere antall land som får bistand, stille strengere krav til konkrete resultater, og at mer skal gå til frivillige organisasjoner og mindre direkte til land. Bistandspolitikken trenger en mer kritisk debatt, og det lover godt at regjeringen er villig til å ta større grep.

Sandberg ønsker også å legge bort «regelen» om at én prosent av landets inntekter (BNI) skal brukes på bistand. Det målet ble nådd for første gang i 2008, og er blitt bevart i alle statsbudsjetter siden.

Norads (direktoratet for utviklingssamarbeid) evalueringsrapport for 2013 viser tydelig at det er krevende å måle resultatene av norsk bistandspolitikk.

Fra politisk hold har det lenge blitt etterlyst bedre evaluering av bistanden. Det er urovekkende at signalene ikke blir tatt alvorlig av bistandsforvaltningen. Det kan tyde på store kultur— og ledelsesproblemer i organisasjoner som forvalter milliardsummer på vegne av fellesskapet.

Det er fornuftig med en reduksjon i antall land som mottar norsk bistand. Det kan gi bedre resultater, forenkle administrasjonen, og gjøre det lettere å følge opp tiltakene. Norad peker på mangelfull kunnskap om lokale forhold som et av bistandens problemer. Med færre land å forholde seg til, bør det være mulig å styrke kompetansen.

Tidligere har Frp i sterke ordelag kritisert hvor mye av bistandsmidlene som går til byråkrati. Det er billig populisme. Skal bistanden fungere, krever det en velfungerende administrasjon av utgiftene.

For å ha mer kontroll på midlene, som Frp nå ønsker, må vi også leve med økt byråkrati.

Gjennom FNs tusenårsmål har Norge forpliktet seg til å bidra til å fjerne ekstrem fattigdom. Målene har vært en suksess: De siste 14 årene har 700 millioner mennesker blitt løftet ut av ekstrem fattigdom, men fremdeles er én milliard mennesker i denne kategorien.

Men utfordringen er enorm, og at utviklingen går i riktig retning, kan ikke bli en hvilepute for de rike landene i verden.

Også i forrige statsbudsjett kuttet Høyre- og Frp-regjeringen i bistanden. Venstre og KrF måtte derfor prioritere dette i forhandlingene for igjen å få summen opp til én prosent av BNI. Sandbergs utspill tyder på at dette kan skje igjen. En slik runddans kan ikke de borgerlige partiene holde på med hvert eneste år.

Det viktigste er ikke hvor mye penger som blir brukt, men at det hjelper. Det betyr ikke at man skal kutte i bistanden, men at den politiske debatten må handle om innretningen av midlene, ikke om summen.

Norge har en sterk og stolt tradisjon for å hjelpe fattige land. Det er godt at Frp ønsker en kritisk debatt, men resultatet må bli en styrket og forbedret politikk, ikke en svekkelse. Populistisk retorikk om at bistand er bortkastede penger kler ikke et regjeringsparti.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».