Et bedre barnevern

Større kommuner kan redusere sårbarhet i barnevernstjenesten, men det løser ikke alle problemer.

SMÅ OG SÅRBARE: Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) har et poeng når hun påpeker at små barnevernstjenester er mer sårbare. Med større kommuner kommer også større fagmiljøer, noe som bør gi et mer robust tilbud og bedre garantier mot feil, skriver BT på lederplass. Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) mener kommunesammenslåing er svaret på problemene i barnevernet. «Det er helt avgjerande at kommunereforma får halde fram med full kraft, slik at vi får sterkere kommuner og ei barnevernsteneste som har bred kompetanse», sier statsråden til Politisk kvarter på NRK.

Iveren etter å tolke statistikken til fordel for egne partikjepphester bør ikke mane frem konklusjoner det ikke er dekning for. Utfordringene i barnevernet er sammensatte, og det er ingen automatisk sammenheng mellom profesjonalitet og størrelse.

Barneministeren har likevel et poeng når hun påpeker at små barnevernstjenester er mer sårbare. Med større kommuner kommer også større fagmiljøer, noe som bør gi et mer robust tilbud og bedre garantier mot feil.

Bakgrunnen for diskusjonen er at NRK har presentert tall som viser at enkelte små kommuner har forholdsvis mange omsorgsovertakelser. Forskjellene mellom ulike kommuner og landsdeler er påfallende. Det er viktig å komme til bunns i hva dette skyldes. Likevel er det åpenbart at enkelte strukturelle grep kan redusere risikoen for alvorlige feil i den lokale barnevernstjenesten.

Ekspertutvalget som utredet kommunereformen mener små kommuner sliter med såkalte «smådriftsulemper». Utvalget mener tilstrekkelig kapasitet og kompetanse krever en minstestørrelse på 15-20.000 innbyggere.

I gjennomsnitt har kommuner under 5000 innbyggere 2,4 årsverk i barnevernet. Den faglige anbefalingen er minimum fem, ifølge Barnevernpanelet. Dette tilsier at større miljøer er veien å gå.

I diskusjonen med Helleland på Politisk kvarter trekker Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum frem interkommunale samarbeid som en løsning. Det er en skjør modell, som lider under både demokratisk underskudd og sårbarhet for samarbeidsproblemer. Barnevernet trenger en bedre plan.

Les også

Barnevernet og domstolene trenger mer kompetanse

Både Helsetilsynet og Riksrevisjonen har påpekt svakheter ved barnevernets arbeid. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har ni norske barnevernssaker til behandling. Parallelt med dette har Stortinget vedtatt en barnevernsreform som innebærer mer ansvar til kommunene og økt fokus på forebygging, samarbeid og bruk av familier og nettverk.

Målet er at barnevernstjenester i alle kommuner skal ha tilstrekkelig kompetanse til å håndtere krevende saker og kapasitet til å tilby gode og tilpassede tiltak. Det krever en faglig og økonomisk opprustning som strekker seg langt utover gjennomføringen av kommunereformen.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».