Narkomoralismen står for fall

Det er gledelig at en mer progressiv ruspolitisk linje nå har flertall i Stortinget.

UVERDIG: Enorme ressurser bindes hvert år opp hos politiet og i domstolene for å håndtere en utfordring som åpenbart burde hørt helsesektoren til, mener BT Marita Aarekol

Det virker kanskje litt overspent å feire en flertallsmerknad i en budsjettinnstilling fra helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Men så lenge norsk ruspolitikk er utdatert og destruktiv, er hvert skritt i riktig retning verd oppmerksomhet.

Høyre, Ap, Venstre og SV går i merknaden inn for å overføre oppfølgingen av bruk og besittelse av narkotika til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten. Det er altså flertall på Stortinget for å gjøre ruspolitikken mer human.

Forhåpentlig er dette begynnelsen på en prosess med å omstille hele ruspolitikken fra straff til hjelp.

Les også

TRAGISK UTVIKLING: Kraftig økning i narkodødsfall i Bergen.

Nyheten kommer samtidig med den årlige overdosestatistikken, som er forstemmende. I 2016 døde 31 personer av overdose i Bergen, året før var tallet 22. Etter noen år med nedgang, er utviklingen igjen urovekkende.

Erfaringsmessig omkommer mange etter endt soning, når de gjenopptar sin gamle rusbruk. Det er bare ett eksempel på at straff og fengsel er feil virkemiddel for å bekjempe rusavhengighet.

Enorme ressurser bindes hvert år opp hos politiet og i domstolene for å håndtere en utfordring som åpenbart burde hørt helsesektoren til.

At KrF er motstander av forslaget, overrasker ingen. Men at regjeringspartner Frp ønsker å fortsette i gamle spor, er skuffende.

Frps Bård Hoksrud mener liberaliseringen sender et signal som «kan bidra til å gjøre narkotikabruk ufarlig». Både KrF og Frp påpeker at dagens lovgivning «gir rom for både påtaleunnlatelse og helseoppfølging».

Les også

NY RAPPORT: Mer åpenlys bruk av cannabis i Bergen.

At narkotika er farlig, vet alle. Hoksruds innvending er uttrykk for paternalismen rusfeltet har vært preget av i alt for mange tiår. Å avkriminalisere bruk og besittelse av stoff til eget forbruk er ikke det samme som å legalisere narkotika, siden produksjon og omsetning fortsatt vil kunne rammes av straffeloven.

Den andre innvendingen viser at partiene ikke har forstått hvor destruktivt dagens lovverk er. Å gi rusbrukerne helsehjelp bør ikke være unntaket, men hovedregelen.

Portugal, som før hadde store problemer med rusmisbruk, har nærmest blitt en modellstat for moderne ruspolitikk. I februar reiser helse- og omsorgskomiteen dit på studietur.

Det er viktig at komiteen deretter omsetter sine erfaringer til politisk handling. Norge har vært en sinke i alt for mange år. Helsepolitikere har i for stor grad latt seg styre av moralske innvendinger, ikke av kunnskapsbaserte råd og gode erfaringer fra andre land.

Ruspolitikken bør være faglig fundert og liberal, og ikke styrt av følelser.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».