Listhaugs avslørende spørsmål

Innvandringsminister Sylvi Listhaugs spørsmål viser hvor uklart Stortingets vedtak om «oktoberbarna» er.

STILTE SPØRSMÅL: Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) gjør tolkningen av vedtaket om «oktoberbarna» noe vanskeligere enn nødvendig, men uklarhetene er reelle. Roald, Berit / NTB scanpix

Opposisjonen er igjen rasende på innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Hun har sendt et brev til de parlamentariske lederne, der hun stiller en rekke spørsmål om vedtaket som skal gi flere enslig mindreårige opphold i Norge.

I midten av november tvang stortingsflertallet, bestående av Ap, Sp, Venstre, KrF, SV, Rødt og MDG, regjeringen til redusere bruken midlertidig opphold til unge asylsøkere. En rekke søknader skal behandles på nytt, etter nye sårbarhetskriterier.

Opposisjonens hovedpoeng er klart nok: Praksis må justeres, slik at man tar mer hensyn til hvor sårbare ungdommene er, før de sendes tilbake til en annen del av hjemlandet enn der de kommer fra.

Men samme hvor mye Arbeiderpartiet insisterer på at deres forslag var klinkende klart, gjenstår en rekke helt vesentlige spørsmål. Listhaugs spørsmål avslører hvor vagt Stortingets vedtak var.

Les også

Tåkelur for oktoberbarn

Det er høyst uvanlig at en statsråd sender slike spørsmål tilbake til Stortinget, og baktanken er åpenbart å stille selve vedtaket i et dårlig lys. Men selv om statsråden gjør tolkningen av vedtaket noe vanskeligere enn nødvendig, er uklarhetene er reelle.

Et av spørsmålene er hva Stortinget mener skal skje med ungdommene som har forlatt landet. Noen av dem som i utgangspunktet skal få saken behandlet på nytt, er nå enten i et annet europeisk land eller tilbake i hjemlandet. Om opposisjonen mener at disse skal få mulighet til å komme tilbake, er det mer kostbart og krevende, enn om vedtaket bare gjelder dem som fortsatt er i landet.

Les også

25 «oktoberbarn» har returnert frivillig

En annen uklarhet gjelder saker der det har det kommet ny, relevant informasjon etter at ungdommene fikk asylsøknaden avslått. Det er ikke åpenbart hvorvidt dette skal tas med i en ny vurdering av søknaden, og svaret på det kan ha stor betydning for utfallet.

Det er ingen tvil om at regjeringen strammet inn praksisen for enslige mindreårige asylsøkere mer enn Stortinget la til grunn da det stemte for å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret for internflukt. Derfor er det helt på sin plass å korrigere regjeringen.

Stortingsflertallets vedtak var et nederlag for regjeringen, men dessverre var det også hastig.

Det er nå stor usikkerhet knyttet til hva som kommer til å skje med ungdommene. Den usikkerheten må opposisjonen i stor grad ansvar for.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».