Klimakvoter til besvær

Organiserte kriminelle bander tjener grovt – på klimakvoter. Kvotepolitikkens velsignelser blir stadig mer diskutable.

Publisert:

CO2 ER blitt en gullgruve for internasjonale kriminelle bander, skrev BT i går, etter at Europol og britiske myndigheter for første gang har avdekket organisert millionsvindel med klimakvoter.

Ni personer skal ha svindlet til seg 38 millioner pund med en metode som er godt kjent fra annen kjøps— og salgsvirksomhet: Kjøper oppretter et selskap som kjøper opp CO2-kvoter fra virksomheter i andre EU-land – uten å betale moms. Deretter selges kvotene videre, med momsen inkludert i prisen. Kjøper kan få refundert momsen fra skattemyndighetene, som i sin tur skal få momsbeløpet innbetalt fra selger. Men svindlerne tømmer i stedet salgsselskapet for penger og forsvinner.

Mulighetene for svindel er store: I år blir det handlet CO2-kvoter i EU for ca. 700 milliarder kroner.

SOM ET KRIMINELT problem er dette ille i seg selv. Organiserte kriminelle bander er blant de største utfordringene rettsstaten står overfor i den globale tidsalderen, enten de nå handler med narkotika, våpen, kvinner – eller CO2.

Men like viktig: Saken fra England viser oss enda en svakhet ved EUs kvotesystem, som ble innført i 2005. Fra før vet vi at tusenvis av aktører ikke gjør annet enn å handle med retten til å slippe ut drivhusgasser – ofte med svært gode fortjenester.

En grundig artikkelserie i Dagens Næringsliv i fjor viste dertil at Norge og andre vestlige land risikerer å bruke store summer på klimaprosjekter uten reell klimaeffekt i land som Kina, ettersom prosjektene ville blitt gjennomført – med den samme utslippsreduksjonene – uavhengig av vestlige kvotekjøp. Dermed er det bare en del av klimakronene som faktisk brukes på å forbedre det globale klimaet.

Enkelte kritikere går lenger enn dette. Den internasjonalt anerkjente klimaeksperten George Monbiot gir i Klassekampen i forrige uke et matematisk bevis – det er rett nok innfløkt – på at klimakvoter simpelthen ikke virker dersom målet er utslippsreduksjoner som monner. Årsaken er at dagens system i praksis vil føre til høyere utslippsforpliktelser for de fattige enn for de rike landene, noe som vil være politisk umulig.

INNVENDINGENE bør tas på alvor, men ser ikke ut til å ha virkning verken på statsminister Jens Stoltenberg eller på miljøvernminister Erik Solheim. Det må sees i sammenheng med at kvotesystemet gjør det behagelig å sitte med det politiske ansvaret i rike land, ettersom det lar vestlige regjeringer ta store deler av kuttforpliktelsene ute, samtidig som det sertifiserer at de opptrer «miljøvennlig».

Hvis kvotesystemet er noe i nærheten av så feilslått og så lett å utnytte som stadig flere velinformerte kritikere hevder, burde mer av den politiske innsatsen vært satt inn på å tette hullene i systemet.

Norge er en selvutnevnt foregangsnasjon på klimafeltet. Vi mener regjeringen bør tenke kritisk igjennom klimapolitikken, og påta seg en mer aktiv rolle for å forbedre kvotesystemet frem mot og etter København-toppmøtet i desember.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».