Netanyahu har begravd tostatsløsningen

Israels statsminister vil annektere deler av Vestbredden. Når skal den norske regjeringen reagere?

Lojaliteten til staten Israel har lenge vært uslitelig blant konservative kristne på høyresiden i norsk politikk, spesielt her på Vestlandet. Men nå bør grensen være nådd, selv for Benjamin Netanyahus sterkeste tilhengere i KrF og Frp.

Hans eksplisitte løfte om å annektere 30 prosent av den okkuperte Vestbredden er en grov provokasjon og et brudd på internasjonale traktater. Det vil også være den endelige døden for håpet om en tostatsløsning.

Utspillet kom på en pressekonferanse, der statsministeren viste frem et kart over hvilke områder Israel vil annektere, dersom regjeringen vinner parlamentsvalget neste uke.

Hans plan er å overta Jordan-dalen og landområdene ved den nordlige delen av Dødehavet. Der bor det flere hundre tusen israelske statsborgere i bosettinger som er ulovlig oppført.

Dersom Israel annekterer, vil noen få enklaver av palestinere befinne seg midt i et område som da vil komme under israelsk jurisdiksjon.

Da gjelder spesielt de kontroversielle nasjonalstatslovene, som ble innført i fjor sommer. Lovene slår fast at «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk». Den gjør altså alle andre folkeslag enn jøder til annenrangs statsborgere.

Annekteringen vil derfor være en formell innføring av apartheid på de tidligere okkuperte områdene.

Netanyahu har åpenbart ikke latt seg skremme av verdenssamfunnets reaksjoner på Russlands annektering av Krim-halvøyen i 2014.

Hans plan er et åpenlyst valgkampfrieri til de mest nasjonalistiske og reaksjonære krefter i Israel.

Grunnen til statsministerens frimodighet, er at Israel for tiden har en svært vennlig alliert i USAs president Donald Trump. USA har lenge arbeidet med en fredsplan, men har utsatt å presentere denne til etter valget.

At Netanyahu presenterer sin annekteringsplan før dette, er urovekkende. Utspillet kan tolkes som om det allerede er klarert med Det hvite hus, slik statsministeren selv hevder.

Det internasjonale samfunnet reagerer sterkt på annekteringsplanene.

I verste fall vil de føre til økt aggresjon, terror og flyktningstrømmer til Israels naboland, som allerede har tatt betydelig ansvar for flyktninger fra krigen i Syria.

Norge har tidligere vært dypt involvert i Midtøstens fredsprosesser, men har tydeligvis ikke lenger ambisjoner om å spille en vesentlig rolle. Regjeringens mangel på reaksjoner på det som nå skjer, er påfallende.

Det er ille dersom Norge blir oppfattet som et vedheng til USAs potensielt katastrofale Israels-politikk.