Derfor bør ikke Julian Assange utleveres til USA

Wikileaks-lederen må ha samme rettsvern som alle andre.

Publisert Publisert

Prosessen mot Assange handler ikke om hans ideologiske ståsted eller kvaliteten på hans moral. Den handler om grunnleggende menneskerettigheter og journalistisk frihet, mener BT. Foto: Simon Dawson / Scanpix

  1. Leserne mener

Forhåpentlig lar ikke den britiske retten seg presse av politikk eller etterretningsmyndigheter, når den skal avgjøre om Wikileaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til USA.

Også kontroversielle personer har krav på samme ytringsfrihet og rettsvern som andre.

Utleveringsprosessen fikk stor internasjonal oppmerksomhet da den begynte ved en domstol i London denne uken.

Assange er en omstridt person. Han ble blant annet etterforsket for voldtekt i Sverige, før saken ble henlagt. Han er også blitt beskyldt for å samarbeide med russisk etterretning og propagandaapparat.

Men prosessen mot Assange handler ikke om hans ideologiske ståsted eller kvaliteten på hans moral. Den handler om grunnleggende menneskerettigheter og journalistisk frihet.

Les også

USA krever Assange utlevert

Den opprinnelige begjæringen om utlevering til USA var begrunnet i en tiltale fra delstaten Virginia.

Staten mener Assange skal ha hjulpet varsleren Chelsea Manning å hacke seg inn på en statlig server for å hente ut hemmeligstemplet informasjon.

I mai i fjor valgte det amerikanske Justisdepartementet å trappe opp saken betydelig, ved å tiltale Assange for 17 brudd på USAs spionlover.

Det betyr at staten mener Assange bør dømmes for å ha lekket statshemmeligheter og satt personers liv i fare.

Lovanvendelsen er dypt problematisk. Assange kan ikke klassifiseres som spion. Lekkasjene fra Wikileaks baserer seg i stor grad på undersøkende journalistisk arbeid.

Wikileaks’ spredning av avslørende materiale om USAs ulovlige krigføring i Irak, er et eksempel på dette.

Normalt kalles dette «varsling», og blir beskyttet av egne regelverk. Så sterkt står ytrings- og pressefriheten i store deler av den vestlige verden.

Dersom USA når frem med sine krav, kan det føre til at varslingsinstituttet svekkes, og i tillegg kan det legge begrensninger på viktig journalistisk arbeid.

I USA vil en rettssak mot Assange til overmål utfordre den amerikanske grunnlovens første tillegg, som beskytter ytrings- og pressefriheten.

Les også

Trumps hjelpere skal ha besøkt Wikileaks-lederen under valgkampen

Den britiske retten skal vurdere om Assange vil få rettferdig behandling hvis han blir overlevert til det amerikanske rettssystemet.

Slik rettstilstanden i USA er nå, er det liten grunn til å tro at han vil få det. Tilliten til det amerikanske rettssystemet er betydelig svekket den siste tiden.

Spesielt mye kritikk er rettet mot justisminister William Barr. Nylig benyttet han makten sin for å redusere påstanden om straff i rettssaken mot president Donald Trumps personlige venn, Roger Stone.

Det er grunn til å frykte at USA vil utvide tiltalen mot Assange når han er på amerikansk jord, og at han ikke vil få rettsvernet han har krav på.

Han bør derfor ikke utleveres.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».