Ingen norske kroner til IS

Terrorister skal ikke få løsepenger. Heller ikke når gisselet er en nordmann.

Publisert Publisert
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Når en av oss er i livsfare, skal Norge stille opp. Men det skal aldri lønne seg å kidnappe. Derfor er det riktig av regjering å nekte å betale løsepenger for den kidnappede nordmannen.

I møte med ondskap er prinsipper noe av det viktigste vi har.

I januar ble Ole-Johan Grimsgaard-Ofstad (48) tatt til fange i Syria. Deretter ble han trolig solgt rundt mellom ulike grupper i landet, før han endte i klørne til Den islamske stat (IS). Da dette ble kjent for offentligheten i forrige uke, orienterte statsminister Erna Solberg (H) om at regjeringen har arbeidet med saken hele tiden. Hun var klokkeklar på én ting: Norge utbetaler ikke løsepenger til terrorister.

Kidnapping er en viktig finansieringskilde for IS og andre terrororganisasjoner. Skal deres herjinger i Syria og Irak stanses, må inntektene strupes.

Frykten for IS økte da bilder og videoer av europeere og amerikanere i oransje fangedrakter som blir halshugget av maskerte menn gikk verden rundt. Faren for terror på vestlig jord fremstår som større, sikkerhetstjenestene tar i bruk nye verktøy, og justispolitikere gir dem enda flere. Arbeidet for å stanse fremmedkrigere har blitt trappet opp. En bred koalisjon deltar nå i en militær kamp mot IS.

Propagandaen har fungert. Når IS fremstår som større trussel, blir de også mer attraktive for sympatisører. Fra fjern og nær slutter folk rekkene for å bidra i kampen.

Derfor vil IS fortsette å ta fanger, også uten løsepenger.

Amerikanere og europeere er ikke de eneste som er ofre for kidnappinger i regionen. Også borgere fra Syria, Irak og landene rundt blir holdt fanget og sluppet fri mot løsepenger.

Terrorgrupper i Midtøsten er heller ikke de eneste som tjener på gisselhold. I fjor ble to tyskere kidnappet av en islamistisk gruppe i Filipinene. I flere land i Sør— og Mellom-Amerika er det big business. Pirater rundt Afrika har tjent gode penger på kapring av skip.

Mens Solberg er tydelig på at Norge ikke vil betale Grimsgaard-Ofstad fri, har andre land gjort det ved flere anledninger. I en grundig artikkel avslørte New York Times i fjor at Spania, Østerrike, Frankrike, Qatar og Oman har til sammen betalt minst 125 millioner dollar til Al Qaida mellom 2008 og 2014. Landene har selvsagt ikke innrømt dette offentlig.

Samtidig har USA og Storbritannia holdt seg tydelig på prinsippene. At landene ikke står samlet bak en holdning, skaper problemer.

IS er en pengesterk organisasjon. De kontrollerer store oljeforekomster, som de selger på det svarte markedet. De tjener stort på å selge verdifulle antikviteter til samlere, og på å kreve inn løsepenger for gisler.

Disse pengestrømmene er det krevende, men mulig, å begrense.

Millionene som havner i IS’ hender brukes på å slakte uskyldige syrere og irakere, forsøk på folkemord, ytterligere destabilisering av regionen, spredning av et hatefullt budskap, flere kidnappinger og terrorforsøk på europeisk jord.

Verden blir mindre trygg når terroristene får penger. De bør ikke få én eneste norsk krone.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».