Mer sammen

En betydelig andel av norske barn opplever at foreldrene flytter fra hverandre. Da er det fornuftig at regjeringen nå gjør mer for å sikre samvær med begge.

Barneminister Solveig Horne foreslår lovendringer for at foreldreskapet skal bli mer likestilt enn i dag. Når foreldrene er like viktige i barns liv når de bor sammen, bør de også være det etter en skilsmisse.

Regjeringen må være varsom for ikke å legge begrensninger på foreldres valgfrihet, men med de nye forslagene balanserer Horne på rett side.

I utgangspunktet ønsket regjeringen at delt bosted skulle være den foretrukne samværsformen etter loven. Heldigvis går Horne tilbake på dette.

I mange tilfeller er det best for barna å ha to hjem. Fortsatt bor de fleste barn hos mor etter skilsmisse, men dette mønsteret endres nå raskt. Mens kun ett av ti barn av skilte foreldre hadde delt bosted i 2004, gjelder dette nå mer enn ett av fire. Utviklingen er gledelig, fordi den betyr at flere barn har mye tid med begge foreldre etter skilsmissen.

Men delt bosted er ikke best for alle barn. For mange vil det være best å ha ett hjem. Derfor bør heller ikke regjeringen presse på for flest mulig barn skal måtte flytte mellom foreldrene.

Det finnes foreløpig ikke belegg i forskningen for å hevde at det ene eller andre er best for barna, og da må også politikerne overlate valget til dem som står nærmest: Foreldrene selv.

Når en stor andel av har skilte foreldre, er det likevel helt rett av regjeringen å gjøre mer for senke konfliktnivået etter skilsmisser og å sikre flere barn samvær med begge.

Mor og far bør, som regjeringen nå foreslår, ha delt foreldreansvar også når de ikke bor sammen når barnet blir født. Dagens lov tilhører en annen tid, når mor automatisk får foreldreansvaret alene i slike tilfeller i dag.

Regjeringen gjør også rett i å styrke foreldrenes rettigheter når den ene parten ønsker å flytte med barna til en annen landsdel. Ikke av hensyn til verken mor eller far, men fordi flytting kan påvirke barns mulighet til å være sammen med begge foreldrene i betydelig grad.

Den av foreldrene som ønsker å flytte, bør kunne si fra i god tid.

Meklingsplikt når foreldrene er uenige i at barnet skal flytte, kan også bidra til at barnets interesser blir løftet frem. Det samme gjelder tiltak for å sikre at retten til samvær blir oppfylt. I beste fall kan lovendringene sikre at flere barn bevarer god kontakt med begge foreldrene.

Barnets beste må hele tiden være det viktigste når barneloven endres. For ofte er det foreldrenes interesser som tar opp plassen når samlivsbrudd diskuteres politisk.

I regjeringens forslag som først ble sendt på høring, gikk den for langt i å legge føringer for hvordan foreldre organiserer livet etter skilsmissen. Solveig Horne har tatt et nødvendig skritt tilbake.

Uansett vil det være begrenset hva en regjering kan gjøre for barn som opplever skilsmisse. Ansvaret for hvordan barnas liv blir etterpå, hviler alltid på foreldrene.