Avtale med tyrannen

Enigheten om maktdeling gjør ikke slutt på Zimbabwes krise, for Robert Mugabe er Zimbabwes krise. Det er nå omverden må presse på.

GLEM ORDENE om løsning. De må reserveres for en anledning der de passer. Sør-Afrikas president, Thabo Mbeki, vil få ros for å ha meklet frem avtalen mellom juksepresident Robert Mugabe og opposisjonen ledet av Morgan Tsvangirai. Men det er ikke noe pent syn vi presenteres for. Mannen som kjeppjaget opposisjonen og velgerne forblir president. Den som vant første runde av presidentvalget, og antagelig ville ha vunnet også andre, får beskjed om å nøye seg med en plass i en samlingsregjering for sitt parti, og der samarbeide med overgriperen som best han kan.

Opposisjonen vant for øvrig parlamentsvalget. Den må godta en regjering der Mugabe fortsatt er sjefen. De to opposisjonspartiene får som trøst én minister mer enn Mugabes parti, ZANU-PF, og Tsvangirai skal lede et råd som skal kontrollere regjeringen. Kontrollere Mugabe? Dette rådet blir identisk med regjeringen. Tsvangirai krevde en statsministerrolle. Utveien er altså å gi regjeringen to sjefer, med Mugabe på topp. Det er en verken-eller-løsning i pakt med hele avtalen.

DET ER IKKE BARE Mugabe som er blitt presset. Også opposisjonen er blitt tvunget til et kompromiss, og det er et kompromiss med uretten. Sør-Afrika hevdet i årevis at det påvirket Mugabes regime med stille diplomati. Mugabes gjerninger motbeviste påstanden. Ved det siste presidentvalget gikk han likevel for langt. Men fordi Afrika i årevis beskyttet Mugabe, gjorde man seg avhengig av ham for å få til en løsning. Og løsningen ble press på både offeret og overgriperen. PROBLEMENE står derfor i kø. Man venter internasjonal hjelp til Zimbabwe etter den politiske avtalen, for Zimbabwe trenger bistand for å få landet på fote igjen. Men det blir også en bistand til Mugabe og hans folk. Mugabe kan ikke bidra til godt styre. Det var han som ødela landet. Massiv hjelp til gjenoppbygging er bare mulig uten Mugabe, skal den virke.

Det er nå omverden skal presse på. Avtalen om maktdeling gir bare håp som overgang til regimeskifte. Ellers kan Mugabe gi opposisjonen, nå i regjering, skylden for at alt fortsatt går galt, mens han selv beholder makten til å tukte de skyldige på vegne av folket. Som er lik Mugabe og hans folk, som skal sikre sine interesser.

Opposisjonen får ansvaret for politiet. Det er viktig. Men Mugabe beholder de militære styrkene. Det er dessverre også viktig. Nå må man få i tale ikke Mugabe, men de forstandige som måtte finnes i ZANU-PF, og bygge på dem.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».