Bestemor på elkraft

Økt bruk av teknologi vil styrke eldreomsorgen, men kan ikke og bør ikke erstatte menneskelig kontakt. Medbestemmelse fra brukerne er avgjørende.

Publisert:

Bergen kommuneønsker å ta i bruk mer ny teknologi i omsorgssektoren. Det er fornuftig, og bør ikke ende i en science fiction-inspirert diskusjon for eller imot roboter på gamlehjemmet. Det meste som finnes eller er under utvikling av omsorgsteknologi, handler om ganske enkle anretninger, som til gjengjeld kan gjøre hverdagslivet for brukerne mye bedre.

GPS kan gi demente beskjed hvis de går feil. Kroppssensorer kan gi brukere og ansvarlig lege beskjed om for eksempel hvordan det går med KOLS’en, om medisineringen må endres eller om brukeren må undersøkes nærmere. Toaletter og bad kan gjøres automatiske. Den nye teknologien bærer i seg mye positivt.

Eldrebølgenvil som kjent stille det norske samfunnet overfor store utfordringer i årene fremover. En dobling av antallet personer over 80 år innen 2035 vil føre til en betydelig økning av kroniske lidelser, som hjerte— og karsykdommer, demens, KOLS og diabetes. Samtidig vet vi at forholdstallet mellom yrkesaktive og omsorgstrengende vil endre seg radikalt. Teknologirådet har uttalt at det blir tilnærmet umulig å innfri behovet for nye stillinger i omsorgssektoren i tiårene fremover. Da vil ny teknologi måtte spille en vesentlig rolle.

Her gir det et visst grunnlag for optimisme at fremtidens eldre blir den mest ressurssterke eldregenerasjonen i historien. Norske eldre ligger på verdenstoppen i bruk av internett, nettbank og mobil. Svært mange vil være friske, velstående og velutdannede, og de vil ha store forventninger til livet. Mange vil kort sagt klare seg riktig godt med en teknologi som blir stadig enklere å betjene.

Samtidig er det viktigå understreke, som lege og omsorgsekspert Bettina Husebø gjør i gårsdagens BT, at «teknologi er bra når folk selv kan bestemme om de vil bruke det». Samtykke til å bruke teknologien må innhentes mens folk ennå kan gi samtykke, ellers krysser vi en viktig etisk grense. Og selvsagt: Teknologi kan aldri erstatte menneskelig kontakt, som er så viktig for at eldre skal ha et verdig liv. Den nye teknologien gjør det bare viktigere å slå ring rundt den faglig baserte omsorgen.

Men vi må være åpne for at teknologien kan være et viktig bidrag til å gi eldre et mer verdig liv, og å minne oss selv om at det ligger verdighet i å klare seg selv så langt råd er. Derfor er det uheldig at det ikke eksisterer en nasjonal politikk for omsorgsteknologi i Norge, og at vi henger etter høyst sammenliknbare land som Danmark, Sverige og Skottland. Utprøving av ny omsorgsteknologi kan ikke overlates kommunene alene.

Uenig med lederen? Si din mening i feltet under!