En bedre vurdering

Opptaket til høyere utdanning bør basere seg på mer enn bare karakterer.

Publisert:

BØR STØTTES: Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø presenterer her årets opptakstall fra Samordna opptak. Hun bør støtte prosjekter som sorterer studentene på mer enn karakterer, skriver Bergens Tidende på lederplass. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Konkurransen om studieplassene er knallhard, spesielt om de mest populære linjene.

Karaktersnittene på landets mest prestisjefylte studier er presset til det ytterste. Leder for Unge Venstre, Sondre Hansmark, etterlyser andre kriterier å gjøre opptak til studiene på, i en sak fra Dagens Næringsliv.

Dagens opptakssystem er utelukkende basert på karakterer. Det finner ikke nødvendigvis de beste kandidatene til hvert studium, og gir i tillegg negative ringvirkninger når mange studenter bruker årevis på å forbedre karaktersnittet.

Å måle søkere på karakterer er enkelt, billig og objektivt, og bør brukes til å luke ut åpenbart uegnede kandidater.

Det er i andre enden, hvor de beste kandidatene utelukkende siles ut eller inn på studier basert på karakterer, at problemet oppstår.

Blant studentene som ligger i toppsjiktet, og søker seg til studiene det er aller vanskeligst å komme inn på, skiller det ofte bare desimaler.

På dette nivået er det ikke nødvendigvis en ekstra sekser som avgjør hvem som er den beste kandidaten.

Søkeren som var uheldig og fikk en femmer i samfunnsfag kan likevel bli en bedre veterinær enn mange med rent seksersnitt.

Ledelsen ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo etterlyste allerede for flere år siden et inntakssystem som baserte seg på flere kriterier.

De ønsker seg opptak basert på både karakterer, kognitive evner og intervjuer. Dette er et godt forslag som bør testes i praksis.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) roser initiativet, og utelukker ikke at slike forsøk kan støttes økonomisk på sikt.

Det er en mulighet hun bør følge opp. I mange land, blant annet Danmark, er det vanlig å gjøre en mer helhetlig vurdering av søkerne enn å utelukkende basere seg på karakterer.

Også i Norge kan vi ha mye å tjene på dette.

Mange studenter bruker årevis på å forbedre karakterene sine før de kommer i gang med et studium. Dette er dårlig bruk av menneskelige ressurser, og har en kostnad både for samfunnet og dem selv.

Det er også samfunnsøkonomisk nyttig å finne de rette menneskene til de rette stillingene.

I tillegg vil et utvidet opptak kunne sørge for mer variasjon og mangfold på enkelte studier hvor det i dag for eksempel er en overveldende kvinneandel.

Å utvikle bedre opptaksrutiner for høyere utdanning bør vi ta oss råd til.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».