Tyrkia på ville veier

Erdogans planer om å gjeninnføre dødsstraff er uakseptabelt.

Publisert: Publisert:

DØDSSTRAFF: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan åpner for å gjeninnføre dødsstraff. Tyrkia har ingenting i EU å gjøre hvis han mener alvor. Foto: Scanpix

Hvis folket ønsker dødsstraff, må vi lytte. Det sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan da han talte under en demonstrasjon organisert av regjeringspartiet AKP på søndag.

Erdogan erklærte med dette at han vil innføre dødsstraff hvis det blir vedtatt i parlamentet.

I likhet med det meste som foregår i Tyrkia for tiden, er det svært urovekkende.

Natt til lørdag 16. juli innledet en fraksjon fra det tyrkiske forsvaret et kuppforsøk mot president Erdogan.

Demokratiet gikk seirende ut, men veien videre er på ingen måte oppløftende.

Det mislykkede kuppet har tillatt Erdogan å styrke seg selv gjennom stadig flere autoritære midler.

Maktkampen mellom Erdogan og Fetullah Gülen og hans bevegelse – som anklages for å stå bak kuppet — har resultert i en massiv utrenskning av journalister og offentlig ansatte. Rundt 80.000 er blitt fjernet fra stillingene sine eller arrestert, og over hundre frie medier er stengt ned.

Dette er egentlig bare tilbake til normalen, ifølge Morten Myksvoll, redaktør av tyrkiskpolitikk.no. Som han skriver i VG: «Ein bør vere forsiktig med å framheve kor demokratisk Tyrkia har vorte». Landet er riktignok blitt kalt et demokratisk mirakel, men lider av alvorlige institusjonelle svakheter. Etter at EU-prosessen kjølnet, ble tilstanden alvorlig forverret.

Selv om Tyrkia ikke er noe diktatur, setter det autoritære skiftet grunnleggende liberale verdier under press.

Ustabiliteten i Tyrkia er en hodepine både for forsvarsalliansen Nato og for EU.

Som grensestat til både Syria og Irak, har Tyrkia en viktig geopolitisk funksjon. Landet har en sentral rolle i arbeidet med å kontrollere flyktningstrømmen og bekjempe Den islamske stat (IS). Men den politiske situasjonen gjør Tyrkia til en stadig mer utilregnelig samarbeidspartner.

Det er viktigere for EU å håndtere flyktningstrømmen enn å påtale illiberale strømninger i Tyrkia. En altfor krass tone kan dessuten drive Erdogan lenger inn i armene på Putin.

Samtidig kan ikke EU gå på akkord med demokratiske verdier. Tyrkia har ingenting i EU å gjøre hvis Erdogan mener alvor når han leker med tanken om å gjeninnføre dødsstraff.

Flyktningavtalen som ble inngått mellom Tyrkia og EU i mars er et sterkt forhandlingskort - for begge parter.

I bytte mot retur av flyktninger og migranter, krever Tyrkia fortgang i forhandlingene om EU-medlemskap og visumfrihet for sine borgere. Arrangementet er smurt med løfter om flere milliarder euro til Tyrkia.

Avtalen hviler på et skjørt samarbeid. Tyrkia-ekspert Joakim Parslow ved UiO hevder at dialogen mellom Ankara og Brussel allerede har kollapset. Avtalen utgjør likevel et viktig pressmiddel. EU må ikke undervurdere hvor sterke interesser Erdogan har i en tettere tilknytning til Europa.

Forholdet til Tyrkia arter seg stadig mer som en diplomatisk stillingskrig. Det er en krig EU ikke må tape. Hvis EU skal gå seirende ut, kreves fasthet og kyndig diplomati.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».