Stortingsflertallet har gitt opp personvernet
Det er en internasjonal domstol som må beskytte norske borgere mot egne myndigheters overvåkingstrang.
LederPolitiet og Forsvaret er i ferd med å få helt nye og omfattende verktøy for å overvåke den norske befolkningen.
Det blir «illusorisk» å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, mener direktør Line Coll i Datatilsynet.
Stortingsflertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre gir klarsignal for den nye masseovervåkingen.
Disse partiene må forberede seg på at lovverket deres blir dømt i menneskerettighetsdomstolen.
Ap og Høyre har vært gjennom dette før, men de har ennå ikke lært.
Stortinget sier ja til masseovervåking i regi av PST
I 2011 presset de gjennom Datalagringsdirektivet i Stortinget. Både SV og Sp – som da satt i regjering med Ap – tok dissens.
Direktivet kom fra EU, og ville føre til omfattende overvåking i Norge.
Det ble til slutt skrotet, men det var ikke norske politikere som hindret innføringen. Det var EU-domstolen.
Det ble slått fast at Datalagringsdirektivet var et alvorlig inngrep i privatlivet, og at overvåkingen var for omfattende.
Direktivet åpnet for en storstilt lagring av trafikk- og posisjonsdata. De nye overvåkingstiltakene går enda lenger.
Da kan all internettrafikk over landegrensene bli kopiert og gjennomgått. I praksis omfatter dette så godt som alt av e-poster, chatmeldinger og liknende. Alt som skrives på nettet skal også lagres.
Myndighetene vil samle enorme mengder posisjonsdata fra befolkningen.
Vil utstyre overvåkingssystemene med «selvmordsknapp»
Ap, Sp og Høyre er ansvarlig for at den norske stat utvikler et regime der overvåkingen ikke er avhengig av en godkjenning fra domstolene.
Det er en sikkerhetsmekanisme som er ment å beskytte befolkningen mot maktmisbruk. Slik undergraves rettsstaten og folkestyret.
Akkurat som med Datalagringsdirektivet, er det trolig en internasjonal domstol som må beskytte norske borgere fra norske myndigheter.
