Terrorens tid

Europa må forene krefter i kampen mot terror.

Eirin Eikefjord
Kommentator i BT

EUROPEISK PROBLEM: Når europeiske borgere lar seg omvende til terrorister mot eget land, er det integreringen som har sviktet. Her fra en markering i Brussel onsdag. SCANPIX

Det er lett å føle en nummen pessimisme på vegne av Europa. Terrorangrep er blitt en ny normal.

Vi må venne oss til slike angrep, sier ekspertene.

Det betyr ikke at vi kan resignere. Motkreftene må mobiliseres og styrkes.

Like før klokken 8 tirsdag morgen gikk to bomber av på hovedflyplassen Zaventem i Brussel.

Kort tid senere smalt det på t-banestasjonen Maelbeek like ved EU-kvarteret i sentrum. Hittil er minst 30 mennesker døde, minst 250 er skadet.

Belgiske myndigheter betegner terroren som et selvmordsangrep.

Det var ikke uventet at EU-hovedstaden Brussel skulle rammes av terror. De utvalgte målene var åpenbare. Etter terrorangrepene i Paris 13. november har belgisk politi vært i høyeste beredskap.

Årvåkenheten var maksimal, og likevel maktet ingen å stanse attentatet.

Det sier mye om hvor vanskelig det er å avverge selvmordsangrep. Det gir også grunn til å stille spørsmål ved antiterrorarbeidet i Europa.

Etter angrepet har belgiske politi — og sikkerhetsmyndigheter måttet tåle krass kritikk, med rette.

Belgisk politi sliter med underbemanning, ressursmangel og det som i franske medier blir omtalt som «amatørisme».

Belgia har i dag om lag 1000 politifolk som driver etterretning. Antallet jihadister i landet ligger rundt 800. Ifølge VG, bor omlag 450 av dem i Brussel, og 85 i bydelen Molenbeek, som er arnested for påfallende mange kjente terrorister.

Politisjef i bydelen Molenbeek, Johan Berckmanns, sier til VG at bare fire politibetjenter jobber med å etterforske radikalisering.

Det sier seg selv at det lokale politiet kommer til kort.

Andelen fremmedkrigere er høyere i Belgia enn i noe annet europeisk land. Bombene i Brussel er tolket som enda en bekreftelse på at det eksisterer et bredt terrornettverk i landet, som lenge har vært parat til å angripe.

Dette er et felles-europeisk problem, ikke et lokalt anliggende som kan overlates til belgisk politi alene. Terroren er grenseløs. For å drive effektivt antiterrorarbeid, må det skje på tvers av landegrenser. Styrkene må koordineres og etterretningssamarbeidet utvides.

Og vel så viktig: det trengs strategier for å sørge for at muslimer føler seg inkludert i det europeiske fellesskapet. Når europeiske borgere lar seg omvende til terrorister mot eget land, er det integreringen som har sviktet.

Samtidig li gger det i terrorens natur at den ikke kan avverges, uansett beredskapsnivå. Total trygghet er umulig. Det vil alltid finnes ubevoktede mål. Et åpent samfunn kan aldri sikre seg mot ondskap og ekstremisme. Det må vi leve med. Liberale verdier skal ikke ofres for falsk trygghet.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».