Grønn fremtid

Konfliktene på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte er ikke større enn man bør forvente i et parti i stor endring.

Publisert Publisert

LANDSMØTE: Une Aina Bastholm ble i helgen valgt til kvinnelig talsperson for Miljøpartiet de grønne. Konfliktene i partiet er ikke større enn man kan vent når et parti opplever kraftig vekst. Foto: Terje Pedersen/Scanpix

Det som tiltrakk seg mest oppmerksomhet på helgens landsmøte i Miljøpartiet De Grønne (MDG), var striden om hvem som skulle erstatte Hilde Opoku som kvinnelig talsperson. Men bak personkonfliktene, ligger store spørsmål om hva partiet skal være i fremtiden. Tatt i betraktning at partiet på kort tid har fått langt mer innflytelse og mange flere medlemmer, er konflikter som dette bare som ventet.

Talsperson og stortingsrepresentant Rasmus Hansson gjorde en særdeles uklok manøver da han truet med å trekke seg, dersom ikke landsmøtet valgte hans foretrukne kandidat. Dette kan tolkes som både autoritære og egenrådige trekk, men skyldes nok først og fremst manglende erfaring fra et politisk parti.

Hilde Opoku:

Les også

Refser Hanssons lederstil

Hansson gjør en god jobb som talsperson, og er en av årsakene til at partiet av stadig flere oppleves som seriøst. De øvrige partiene ser på MDG i stadig større grad som en aktuell samarbeidspartner. På Høyres landsmøte tok flere delegater til orde for mer samarbeid med partiet, på bakgrunn av gode erfaringer i kommunene.

Når det er sagt, voksesmertene er tydelige, og forsterker konfliktlinjer i partiet.

På kort tid har partiet fått et stort antall heltidspolitikere i Oslo, men det er ytterst få i resten av landet. Dette skaper en ubalanse og en til dels utbredt bekymring for at partiet i Oslo skal få for stor makt på bekostning av partiets øvrige tillitsvalgte. I praktisk politikk står noen ganger klimatiltak og naturvern mot hverandre. I MDG gir dette seg tidvis utslag i uenighet mellom nettopp politikere i sentrale strøk og landet for øvrig, som for eksempel spørsmål om vindmøller og fiskeoppdrett.

Hansson:

Les også

Truet med å trekke seg - fikk viljen sin

Men en konfliktlinje som er langt mer avgjørende for hvilken rolle partiet vil spille i norsk politikk, er spørsmålet om "de andre sakene". Her går uenigheten mellom dem som mener partiet bør legge seg på en minste motstands vei i alt som ikke har med klima og miljø å gjøre, og dem som mener partiet bør ha radikale standpunkter på andre saksfelt.

Det er ikke åpenbart hva som vil være den beste, langsiktige strategien for partiet: En tydelig ideologisk profil, med utgangspunkt i økologi, eller som en mer generell miljøorganisasjon med politisk representasjon. Ved å ta tydelige og ideologisk baserte standpunkt i ikke-miljøsaker, risikerer partiet å støte fra seg potensielle velgere. Går partiet for langt i den andre retningen, risikerer det å fremstå som verken enhetlig eller helhetlig.

Hvor partiet lander i disse spørsmålene, påvirker mulighetene for vekst. MDG vil etter hvert møte stadig større konkurranse fra de øvrige partiene i miljø— og klimapolitikken. Foreløpig ligger MDG et stykke unna de andre, ikke minst fordi partiet vil ta i bruk sterkere virkemidler for å nå miljø- og klimamålene.

Det vil nødvendigvis bli konflikter fremover med en så raskt voksende masse medlemmer og folkevalgte. Med stadig større oppmerksomhet rundt klima og andre saker partiet faktisk har jobbet med i snart 30 år, bør alt ligge til rette for fortsatt vekst for MDG.

Publisert
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».