Grønn skattekollisjon

Reduserte utslipp er viktigere enn økonomers prinsipper.

GRØNNE AVGIFTER: Finansminister Siv Jensen (Frp) mottar utredningen fra den grønne skattekommisjoens leder Lars-Erik Borge. - Selv om det er mye positivt i forslaget fra den grønne kommisjonen, har den ikke lagt frem en politikk for nødvendige utslippskutt, mener BT. NTB Scanpix

Målet for klimapolitikken må ikke være at forurenser betaler, men at forurenseren slutter å forurense. Selv om det er mye positivt i forslaget fra den grønne kommisjonen, har den ikke lagt frem en politikk for nødvendige utslippskutt.

Under ledelse av samfunnsøkonom Lars-Erik Borge har utvalget jobbet i over et år med rapporten som ble lagt frem onsdag. Den inneholder mer enn 80 forslag for et mer helhetlig og effektivt system for miljøavgifter. Resultatet ble skuffelse i miljøbevegelsen, og usikkerhet hos avgiftsmotstanderne i Fremskrittspartiet.

Utvalget har vært mest opptatt av å finne «riktig pris» på utslipp. Men i stedet for en pris som vil redusere utslippene, har de på basert seg på hvilke kostnader utslippene påfører samfunnet.

Les også:

Les også

Dette krangler de om i Paris

Det mest positive i utredningen er at landbrukets utslipp endelig tas på alvor. En betydelig del av de norske klimagassutslippene kommer fra matproduksjon. Utvalget har lagt til grunn at like utslipp skal prises likt, og da kan ikke jordbruket slippe unna.

Særlig klimafiendtlig er produksjon av rødt kjøtt. De utslippene må ilegges en avgift på lik linje med andre utslipp. Skattebetalerne subsidierer allerede kjøttproduksjonen kraftig, og den støtten må senkes.

Forslaget har, forutsigbart nok, høstet stor motstand fra Senterpartiet og Norges Bondelag. Men tiden er inne for at den massive subsidieringen av klimafiendtlig matproduksjon tar slutt.

Utvalget fremmer også et annet fornuftig, men upopulært klimatiltak, nemlig fjerning av taxfreeordningen. Avgiftsfritt salg av alkohol og tobakk på flyplasser bryter med en rekke prinsipper i norsk politikk. Taxfree er en subsidiering av flyplasser, og bidrar til økt flytrafikk. Billig salg av rusmidler strider mot folkehelsepolitikken, og fører til økt konsum av alkohol og tobakk.

Les også:

Les også

Støvler og sydvester er ikke nok

Les også:

Les også

Få spriten bort

Forslagene for transportsektoren er mer problematiske. Utvalget vil fjerne de eksisterende fordelene ved kjøp og bruk av elbil, og la insentivene ligge i at de utslippsfrie bilene slipper unna CO2-avgifter. I prinsippet er dette riktig, men forslaget ignorerer formålet med fordelene: å få flere til å kjøpe elbil.

Fordi utvalget konsentrerer seg om reelle utslipp, vil det redusere engangsavgiften ved kjøp av bil. Konsekvensen vil bli at det blir mindre gunstig å velge elbil fremfor fossilbiler. Det vil bremse en helt nødvendig omstilling. Utvalget undervurderer konsekvensene dette vil ha for folks valg av bil.

De nye og endrede avgiftene vil gi en inntekt på 25 til 30 milliarder, anslår utvalget. I tråd med Høyre— og Frp-regjeringens ønske, foreslår de at inntektene kan brukes på å redusere inntekts- og selskapsskattene. Men det er en misforståelse av grønn skattlegging. Om avgiftene ikke er tilstrekkelige for å få folk til slutte å forurense, må inntektene brukes på å kutte tilsvarende utslipp andre steder.

Målet må være at miljøavgifter på sikt ikke gir inntekter, fordi grunnlaget faller fra.

Utredningen gir regjeringen et godt fundament for å avgiftsbelegge alle sektorer. Nå blir det politikernes jobb å sørge for at skattleggingen fører til kraftig reduksjon av klimagassutslippene.

Da må de være modigere enn den grønne skattekommisjonen.