Symbolpolitikk

Så lenge voldtektsparagrafen rammer ufrivillig sex, er et eget vilkår om samtykke unødvendig.

Sverige innfører et nytt krav om samtykke, slik at sex uten uttrykkelig aksept er å regne som voldtekt. Ap vurderer å kopiere forslaget. Ideen er verken god eller ny. Slike samtykkeregler er allerede blitt forkastet av flere norske lovutvalg, med god grunn. Forslaget blir ikke mer fornuftig av at svenskene gjør det til lov.

Les også

Høyre sier nei til samtykkeparagraf. Høyres svenske søsterparti sier ja.

Voldtekt er en samlebetegnelse for grove, seksuelle overgrep. Essensen er at den seksuelle omgangen er ufrivillig. I dagens straffelov fanges dette opp gjennom forbud mot å skaffe seg sex ved bruk av vold eller truende adferd, eller med noen som er ute av stand til å motsette seg det som skjer.

Senest i 2013 foreslo den rødgrønne regjeringen å utvide voldtektsbestemmelsen med et eget punkt om manglende samtykke. Det samme ble utredet i forbindelse med innføringen av ny straffelov. Forslaget ble forkastet som «lite praktisk».

Det vesentlige er om et samtykkevilkår fanger opp tilfeller av voldtekt som faller utenfor dagens lovbestemmelse. Svaret later til å være nei.

I praksis ligger terskelen for «vold» svært lavt. Justisdepartementet mener derfor det er usikkert hvilke tilfeller som vil dekkes. Mangel på samtykke vil som regel gå frem av situasjonen, og da vil de andre vilkårene gjerne være oppfylt uansett.

Ifølge førstestatsadvokat Thomas Frøberg vil et slikt vilkår føre til økt usikkerhet. I artikkelen «Til det rettslige voldtektsbegrepets genealogi» argumenterer han med at samtykke ikke er noen avklart størrelse, men et begrep med uklare konturer, og iallfall ikke det samme som et reelt ønske om sex.

En krevende bevissituasjon er et annet vektig motargument. For det første er samtykke vanskelig å bevise. For det andre vil det gi økt fokus på offerets opptreden. Flertallet i Seksuallovbruddsutvalget mente for eksempel at et eksplisitt krav om samtykke kan føre til strengere krav til offeret om å si fra. Det vil i så fall øke belastningen og svekke rettsvernet for voldtektsofre.

Det avgjørende er at straffeloven i praksis rammer ufrivillig seksuell omgang. Så lenge dagens lov fanger opp enhver form for voldtekt, er det bare symbolpolitikk å gjøre samtykke til et selvstendig vilkår.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».