Håpet lever for MDG

MDG har ikke klart å bli den markante stemmen i norsk klima- og miljøpolitikk man kunne forvente. Men det er ikke for sent.

NY LEDERDUO: Une Aina Bastholm ble gjenvalgt som talsperson for MDG på landsmøtet i helgen. Bergenseren Arild Hermstad tar over etter Rasmus Hansson som partiets andre talsperson. Mats Rønning / NTB scanpix

Miljøpartiet de grønne (MDG) er blitt stadig mer synlig i norsk politikk. Fem år etter at partiet ble valgt inn på Stortinget, har likevel ikke partiet blitt en så markant stemme man kanskje kunne forvente.

Det er gjennom byrådssamarbeidet i Oslo MDG har fått mest makt, og det er først og fremst der partiet setter et tydelig fotavtrykk. I nasjonale saker strever partiet med å markere seg sterkt nok, noe som vises igjen i at oppslutningen ikke har økt nevneverdig de siste årene.

Kompromissløsheten, illustrert med lovnaden om å stemme ned enhver regjering som åpnet for ny oljeleting, har gjort MDG irrelevant i alle spørsmål om regjeringssamarbeid.

Les også

MDG vil forby all engangsplast

Det er kanskje et rakrygget standpunkt å ta, men bidrar neppe til å redde kloden. Nyvalgt talsperson, Arild Hermstad fra Bergen, ser ut til å ha en annen og mer fornuftig tilnærming enn sin forgjenger Rasmus Hansson i fjorårets valg.

I helgen gikk landsmøtet inn for å forby engangsartikler av plast og ha plastfrie fotballbaner innen 2020. Skal MDG klare å komme seg over sperregrensen ved neste stortingsvalg, må partiet eie de største klima- og miljøpolitiske sakene, som kampen mot marin forsøpling. Men her er allerede flere andre partier på ballen.

Muligheten for MDG ligger i at det nå er større engasjement for eksempelvis kutt i plastforbruket, og at det kan øke den generelle interessen for miljøvern.

Det som til dels skiller MDG fra øvrige partier, er viljen til å ta i bruk sterke politiske virkemidler for å nå klimamålene. Individers dårlige samvittighet er ikke tilstrekkelig for å endre handlemønstre.

Les også

Bastholm og Hermstad ny toppduo i De Grønne

Men MDG har også en problematisk forkjærlighet til forbud som en løsning, også der målet kan nås på annet vis.

Det mest håpefulle som har skjedd i MDG den senere tiden, er det klare standpunktet for EUs energisamarbeid ACER. Ja, det utløste interne konflikter, men partiet har fått omtrent like mange nye medlemmer som det mistet de siste månedene.

I ACER-saken viste partiet at det evner å ta et selvstendig standpunkt, hevet over den norske EU-debatten, og stå for det som tjener klimaet best. MDG fremsto som fornuftens røst, i en ellers forvirrende ACER-debatt.

Slik bør partiet fortsette. Det er fortsatt åpent om partiet vil vokse, stagnere eller forsvinne, men det ligger også et håp for partiet om å bli et viktigere parti i tiden som kommer.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».