Sviktende beredskap

Justisministeren må sørge for at politiet kan håndtere nye terrorangrep.

Som opposisjonspolitiker var Anders Anundsen (Frp) høy og mørk i sikkerhetspolitiske spørsmål. Som justisminister må han vise at han har beredskapsarbeidet under kontroll. Håvard Bjelland

Etter 22. juli 2011 ble det lovet 400 spesialtrente politifolk for å håndtere fremtidige angrep. Fem år senere mangler det fortsatt 250. Justisminister Anders Anundsen (Frp) må ta grep.

Gjørv-kommisjonens rapport avdekket systematisk og sammenhengende svikt i beredskapen da terroren rammet regjeringskvartalet og Utøya.

I 2011 lovet Justis— og beredskapsdepartementet at antallet spesialtrente politifolk – såkalte IP3 - skulle økes fra 800 til 1200. En kartlegging VG har gjort viser at målet langt fra er nådd. Statssekretær Gjermund Hagesæter (Frp) skylder på tidkrevende opplæring og høyt frafall.

  • Les VG-saken her
    Uansett unnskyldning er det nedslående at verken politisk eller faglig ledelse ikke har maktet å implementere nødvendige og vedtatte tiltak.

Dessverre er et mangelfullt spesialpoliti bare toppen av isfjellet av problemer som har tårnet seg opp i Justis- og beredskapsdepartementet de siste årene.

I 2014 avslørte en rapport fra Helsetilsynet ukultur og intern konflikt i departementet. Konfliktene skal ha rammet arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Samme år slo Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) alarm om mangelfull terrorsikring av offentlige bygg.

I fjor pekte Riksrevisjonen på «alvorlige svakheter» ved departementets arbeid med å samordne og styre beredskapsarbeidet. Ifølge riksrevisor Per-Kristian Foss er det den sterkeste kritikk som er fremmet mot et departement noensinne.

22. juli 2011 var politiets eneste helikopter satt på bakken for å spare penger. Mannskapet var sendt på ferie.

Direktør i Politidirektoratet (POD), Odd Reidar Humlegård, mener Norge «har noen av de eldste maskinene i verden», og POD har anbefalt innkjøp av tre nye helikoptre. Rapporten er blitt liggende i Justisdepartementet, og siste nytt i saken er en avtale som lar politiet bruke Kystverkets helikoptere i krisesituasjoner.

Samtidig fortsetter POD å ese ut. De har fått tung kritikk for formidabel vekst i både pengebruk og byråkrati, faglig styring og samsvar mellom mål, prioritering og oppgaver.

Alt dette gir grunn til å spørre om justisministeren har kontroll.

Justisminister Anundsen har riktignok arvet både løfter og problemer fra sine Ap-forgjengere, Knut Storberget og Grete Faremo. Beredskapssituasjonen er like fullt Anundsens viktigste ansvar som minister.

Som opposisjonspolitiker profilerte Anundsen seg tungt på å være høy og mørk i sikkerhetspolitiske spørsmål. Som justisminister må han gjennomføre det som kreves.

Anundsen har banket gjennom politireformen, kuttet 27 distrikter ned til 12, og lovet både handlekraft, hverdagspoliti og bedre politiarbeid på bakken. Nå må justisministeren vise at han har beredskapsarbeidet under kontroll.

Hvis et terrorangrep rammer igjen, må politiet være i stand til å håndtere det. Borgernes trygghet og rikets sikkerhet står på spill. Landets beredskap må på fote, før det er for sent.