Den tapte uskyld

Inntil klokken 15:26 i går var Norge en fredelig avkrok av verden. Den tiden er nå definitivt over.

KAOS: Oslo 22. juli 2011. MARITA AAREKOL

BOMBEEKSPLOSJONEN i regjeringskvartalet og den etterfølgende massakren på Utøya vil for alltid endre vår følelse av trygghet og uskyld. Fredag 22. juli vil bli stående som den mest skjebnesvangre i norsk historie siden annen verdenskrig.

NEDSLAKTINGEN på en politisk ungdomsleir på Utøya fremstår som helt uforståelig. Samtidig viser attentatet mot regjeringskvartalet at noen har ønsket å ramme nasjonen der hvor det smerter aller mest: I selve hjertet av det politiske Norge.

Ettersom angrepet skjedde en fredag ettermiddag midt i ferien, ble tapet av liv i regjeringskvartalet heldigvis mindre enn det ellers kunne ha vært. Men attentatene er en dyp tragedie for alle dem som har mistet sine kjære. Ja, mer enn det: De er en tragedie for oss alle.

MELDINGER fra politiet allerede i går kveld gikk ut på at attentatene ikke skyldes internasjonal terrorisme, slik mange eksperter trodde de første timene. Politiet tror derimot det er snakk om et lokalt anslag rettet mot det bestående politiske systemet. Pågripelsen av nordmannen Andreas Behring Breivik gir håp om snarlig oppklaring av de grusomme ugjerningene.

Les også

[No available link text]

Les også

[No available link text]

Les også

[No available link text]

Vi skal være forsiktige med alle spekulasjoner inntil vi med sikkerhet vet hva som har skjedd. Men det bør understrekes så sterkt som mulig at de to attentatene er avskyelige og feige handlinger, som det ikke under noen omstendighet går an å forsvare.

MANGE VIL FØLE at det er Norge som nasjon som ble angrepet i går. Da blir det også avgjørende viktig at vi nå holder sammen som nasjon, slik vi har lange og gode tradisjoner for, og ikke lar attentatet føre til politiske splittelser.

Det finnes eksempler på at andre terroranslag mot Europa — fremfor alt Madrid-bombene i 2004 - har endt i innenrikspolitisk krangling og bitre politiske motsetninger. Det finnes også eksempler på at terrorfrykt har ført til hatefulle holdninger og handlinger mot uskyldige innvandrere. Det må ikke få skje i Norge.

POLITIETS SIKKERHETSTJENESTE har gjennom lengre tid advart mot mulige terrorangrep mot Norge. Vi er - eller har vært til nå - et «mykt mål», uten de harde sikkerhetsforanstaltninger som er vanlig sørover på kontinentet, i Storbritannia og USA. Kanskje betaler vi nå prisen for at vi ikke har tatt terrortruslene mot Norge mer alvorlig, slik ulike eksperter har advart mot.

Men det må samtidig understrekes at et åpent samfunn - som vi ønsker å være - ikke kan forsvare seg mot alle farer. I tiden fremover vil vi med sikkerhet høre krav om hardere sikkerhetstiltak med tilhørende svekkelse av den personlige friheten. Da er det svært viktig ikke å la seg skremme, og i stedet stå opp og forsvare den friheten og den åpenheten som fortsatt skal og må prege det norske samfunnet. Ellers lar vi terrorismen vinne.

ATTENTATENE i går oppleves som dypt uvirkelige. Nå må vi snarest mulig venne oss til det som er vår nye virkelighet. Det fordrer klarhet, klokskap og sindighet fra oss alle.

Hvordan opplevde du Oslo-terroren? Del dine tanker her.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».