Nobelt lederskifte

LEDER: Henrik Syse blir utmerket i Nobelkomiteen, men ideen om utenlandske medlemmer bør modnes, ikke forkastes.

Publisert:

RYKKER OPP: Nobelkomiteens nestleder i dag, Kaci Kullmann Five, rykker trolig opp og blir leder etter Thorbjørn Jagland. Med henne som leder, vil komiteen domineres av folk som ikke er aktive politikere, noe som bør være en fordel. Foto: Heiko Junge / Scanpix

Mye tyder på at Thorbjørn Jaglands tid som leder av Nobelkomiteen er over når medlemmene over nyttår møtes for å konstituere seg. Etter valget har Høyre og Fremskrittspartiet fått flertall i komiteen, og da er det tradisjon for at en av deres representanter også får ledervervet.

I Thorbjørn Jaglands tid har komiteen foretatt tre kontroversielle tildelinger: USAs den gang nyvalgte president Barack Obama fikk prisen i 2009, den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo i 2010 og Den europeiske union (EU) i 2012.

Kinas voldsomme reaksjoner på pristildelingen i 2010 er blitt brukt som et argument for å la Thorbjørn Jagland fortsette. Noe annet kan bli sett på av kinesiske myndigheter som et knefall for dem, har det vært sagt.

Men slik situasjonen er nå, er det mer naturlig å argumentere motsatt: Det vanlige er at en endret sammensetning av Stortinget fører til at ledervervet skifter hender. Om man skulle holde fast ved Jagland som leder til tross for at Høyre og Frp har flertallet i komiteen, kan det lett tolkes som at komiteen styres for å støtte opp om 2010-prisen. Da styrkes inntrykket av en politisk styrt komité, et inntrykk både komiteen selv og det politiske Norge alltid har søkt å motvirke.

På én måte svekkes verken politikerpreget eller det offisiøse inntrykket av Henrik Syse, komiteens nye medlem fra Høyre. Han er sønn av tidligere statsminister Jan P. Syse og bror av assisterende utenriksråd Christian Syse. På den annen side er Syse ingen typisk politiker. Han er filosof av utdannelse og forsker ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Særlig det siste er et pluss.

Nobelkomiteens nestleder i dag, Kaci Kullmann Five, rykker trolig opp og blir leder etter Thorbjørn Jagland. Five er tidligere Høyre-leder og generelt vel ansett.

Med henne som leder, vil komiteen domineres av folk som ikke er aktive politikere, noe som bør være en fordel. En annen innvending mot Thorbjørn Jagland har nemlig vært at han er generalsekretær for Europarådet, og at en slik dobbeltrolle kan ha betydning. Mange har for eksempel etterlyst en fredsprisvinner blant folk eller organisasjoner som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i Russland. Landet er medlem nettopp av Europarådet, og man kan tenke seg at generalsekretæren vil være varsom. Det samme gjelder for så vidt også noen andre land med store problemer, for eksempel Aserbajdsjan.

Det er fullt mulig at mistanken er ubegrunnet, og at komiteen rett og slett mener andre har fortjent prisen bedre. Men det kan neppe være noen ulempe at komiteens leder ikke har slike dobbeltroller.

Utenlandske kandidater som FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har også vært nevnt denne gangen. Annan ville ha vært et spennende valg, og det er å håpe at denne ideen ikke er død. Et innslag av tunge medlemmer fra andre land ville mest sannsynlig ha styrket Nobels fredspris. Det får komme ved neste korsvei.

Publisert:
Om BTs leder

BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:

«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsens integritet skal være uavkortet så vel utad som innad».