Tvilsom brobygger

Kulturministeren gjør rett i å stanse pengestøtten til Islamsk Råd.

KONFLIKTFULLT: Islamsk Råd har lenge vært preget av indre strid, konflikt og maktkamp. Den konfronterende og bøllete linjen tilskrives mye Mehtab Afsar, som ble generalsekretær i 2011. Ruud, Vidar / NTB scanpix

Kulturdepartementet har besluttet å holde tilbake 650.000 kroner av årets støtte til Islamsk Råd Norge (IRN). Begrunnelsen er at organisasjonen ikke fyller rollen sin på en tillitvekkende måte. Reaksjonen er på sin plass. Statsstøtten er øremerket brobygging og dialog, og Islamsk Råd har sviktet på begge punkt.

Kort tid etter at IRN fikk en halv million kroner ekstra fra staten til sitt dialogarbeid, ansatte de den kontroversielle Leyla Hasic. Hasic bærer det ansiktsdekkende plagget nikab, og anser det som en påbudt del av islam.

Islamsk Råd har åpenbart forstått signaleffekten av å ansette en tilslørt kvinne. Et tildekket ansikt skaper avstand, ikke bro. Nikab - som skal skjule kvinner fra menns blikk - er både omstridt og forbudt i deler av den islamske verden. Nyansettelsen var en bevisst provokasjon.

I utgangspunktet må Islamsk Råd stå fritt til å velge sin stab. Religiøse uniformer er beskyttet av religionsfriheten, og Leyla Hasic må få kle seg som hun ønsker.

Det som gir kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) berettiget grunn til å gripe inn, er de klare vilkårene knyttet til midlene som gjorde ansettelsen mulig.

I fjorårets statsbudsjett økte Stortinget driftstøtten til Islamsk råd med en halv million kroner - fra 816.000 til 1,3 millioner. Det var et uttalt mål at økningen skulle styrke arbeidet med å skape gjensidig respekt og forståelse.

I stedet skapte ansettelsen av Hasic tvil om viljen til å bygge bro. Departementet må sørge for at offentlig støtte fyller sitt formål. Kulturministeren gjør derfor rett i å sette makt bak kravene.

Islamsk Råd har lenge vært preget av indre strid, konflikt og maktkamp. Den konfronterende og bøllete linjen tilskrives mye Mehtab Afsar, som ble generalsekretær i 2011. Nå har en rekke mulismske ledere tatt avstand fra rådet, blant annet Ghulan Sarwar, styreformann i Norges største moské, og talsperson i Islamic Cultural Center, Zubair Ahmed. Flere avhoppere mener at Islamsk Råd ikke representerer dem på en god måte, og tidligere denne måneden gikk de sammen om å danne en ny muslimsk paraplyorganisasjon.

Pengestøtte til denne typen organisasjoner er et viktig bidrag til integrering og forståelse, men statlige midler må ikke få sementere uhensiktsmessige strukturer og bli en barriere for endring.

Islamsk Råd har mistet legitimitet både i storsamfunnet og blant sine egne. Dermed fortjener de ikke lenger den posisjonen de er gitt. Nye og konstruktive krefter må ta over, og pengene må følge etter.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».