Grenser for overvåkning

Stortinget bør parkere digital masseovervåkning for godt.

Fra operasjonsrommet hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet. "Massiv overvåkning av denne typen er inngripende og krenkende, og konsekvensene uoversiktlige", mener BT. Foto: Håvard Bjelland

Publisert:

Stortingspolitikere over hele spekteret er skeptiske til Lysne-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar (DGF). Utvalget ønsker å gi Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) rett til å overvåke alle nordmenns kommunikasjon via telefon og internett til utlandet.

Skepsisen er betryggende. Selv om rapporten for første gang gir politikerne grundige avveininger om grensene for overvåkning og personvern i Norge, er det liten grunn til å være begeistret. Massiv overvåkning av denne typen er inngripende og krenkende, og konsekvensene uoversiktlige.

MER OVERVÅKNING: Utvalg vil gi storebror mulighet til å se alt

E-tjenesten ønsker å overvåke både innholdet og metadata i tele- og datatrafikk som krysser Norges grenser. Dette gjelder ikke bare for dem som mistenkes for kriminell aktivitet, men alle.

Ønsket har vært sterkt, helt siden EU-domstolen i 2014 erklærte at Datalagringsdirektivet (DLD) stred mot grunnleggende menneskerettigheter. Direktivet innebar en massiv statlig innsamling av alle borgeres nettrafikk.

Desto viktigere er det hver gang å minne om Grunnlovens paragraf 102. Den sier at «enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon». Og at «Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet». Statlig masseovervåkning er derfor et angrep på viktige prinsipper.

Digitalt grenseforsvar legger opp til at all digital trafikk til utlandet kan samles inn. Men det legges betydelige begrensninger på hva E-tjenesten kan gjøre med materialet.

Utvalget mener det må etableres et helt nytt sett med lover, en egen domstol som skal kontrollere E-tjenestens tilgang til materiale, og et overordnet tilsyn med hele ordningen.

Slik skal det offentlige kunne holde det digitale grenseforsvaret under demokratisk kontroll.

Les også

Frode Bjerkestrand: Ytringsufrihetens tiår

Selv om Lysne-rapporten anbefaler at overvåkningsregimet blir opprettet, er den krydret med betydelig tvil.

Utvalget innser at masseovervåkning i sin natur «vil være sterkt personverninngripende». Derfor mener utvalget at innføringen må gjøres slik at tilliten til myndighetene ikke svekkes.

Spørsmålet er om fremtidens politiske og teknologiske utvikling i det hele tatt gjør konseptet forsvarlig.

Forslaget forutsetter blant annet et lukket system av jurister og teknokrater, der bindingene mellom dem kan bli for sterke.

Utvalgets problem er at selv om en domstol og et tilsyn gjør jobben sin, finnes det ingen garanti mot at E-tjenesten og sikkerhetspolitikken en gang vil skyve på eller gå over grensene. Å innføre så omfattende overvåkning vil sette uheldige standarder, som det kan bli svært vanskelig å reversere.

Forslaget bør føre til debatt om praksis og prinsipper. Erfaringene fra Snowden-avsløringene og fadesen med Datalagringsdirektivet viser at personvernet er det første som ofres, når politikere skal håndtere sin egen terrorfrykt og tekkes overvåkningsmyndighetene. Dessuten tar overvåkerne seg vide friheter, når politikerne ser en annen vei.

Lysne-rapporten må til behandling i Stortinget. Forhåpentlig har politikerne lært av fortidens fadeser. Da E-sjefen forslo denne typen overvåkning i fjor, gikk alle de borgerlige partiene mot forslaget. Det bør de gjøre igjen.

Lederen
BTs lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og kommentargruppe. Politisk redaktør er leder for denne gruppen. Lederne er skrevet på bakgrunn av BTs publisistiske idé, sjefredaktørs meninger og avisens tradisjon. I avisens publisistiske idé heter det:
«Bergens Tidende skal være en frittstående, liberal, borgerlig (ikke-sosialistisk) avis, partipolitisk uavhengig. Avisens generelle grunnsyn skal bygge på et progressivt og menneskelig samfunnssyn. Den redaksjonelle ledelse skal ha som oppgave å lage en avis som gir sine lesere i by og bygd saklig og sann orientering om det som foregår lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Redaksjonsledelsensintegritet skal være uavkortet så vel utad som innad».