KOMMERSIELLE SELSKAPER som konkurrerer om kundens gunst i et åpent marked, bør ha private eiere, ikke statlige. Derfor er det bra at regjeringen har gått gjennom statens hel— og deleide selskap med tanke på nedsalg.

I februar skal Stortinget ta stilling til om Høyre- og Frp-regjeringen kan få fullmakt til å selge flere heleide selskap, og redusere eierandelen i deleide selskap, som Telenor og Kongsberg Gruppen.

DEN FULLMAKTEN bør regjeringen få. Ca. 35 prosent av verdiene på Oslo Børs eies av staten. Nedsalgene regjeringen ber om vil redusere andelen til 32 prosent.

Opposisjonen har særlig reagert på at Flytoget står på næringsminister Monica Mælands (H) salgsliste.

LEDER i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp) sier at «Flytoget er en del av den viktige infrastrukturen i landet», og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre frykter hvilke «perspektiver» en eventuell utenlandsk eier vil bringe inn i eierskapet.

Dessuten, påpeker opposisjonen, er Flytoget et lønnsomt selskap staten har investert store summer i, noe som gjør det dumt å selge til utlendinger.

SELGES FLYTOGET vil ikke en millimeter jernbanelinje bli med på kjøpet. Infrastrukturen Pollestad frykter for, eies av statlige Jernbaneverket.

Flytogets virksomhet er dessuten nøye regulert i en trafikkavtale som ble inngått med Samferdselsdepartementet i 2013, og går ut 2028. En ny eier må forholde seg til denne og andre reguleringer som gjelder jernbaneselskaper.

Dessuten drives Flytoget for alle praktiske formål som et privat selskap, inkludert et uavhengig styre, hvor målet er høyest mulig overskudd.

AT EN NY, utenlandsk eier kan ha andre «perspektiver», som Støre frykter, trenger ikke være negativt, men tvert om nødvendig å få inn i norsk jernbanevirksomhet, som domineres av statsbedriften NSB.

Staten har vært en god eier for Flytoget, som nå går med store overskudd. Selges selskapet er det en selvsagt forutsetning at salgssummen gjenspeiler verdien, og tar hensyn til fremtidige utbytter. Det skal ikke selges for enhver pris. En ny eier vil også ha alle interesser av å drive på en god måte, for å tjene tilbake investeringen.

DERSOM SELSKAPER har et rent kommersielt formål og drives etter forretningsmessige prinsipper, er det i utgangspunktet likegyldig hvem som eier. Men eier staten, som samtidig er reguleringsmyndighet, gir det uheldige dobbeltroller som vanskeliggjør konkurranse og hindrer nykommere å etablere seg med innovative produkter og tjenester. Derfor er statens dominerende eierskap i norsk næringsliv uheldig.

SPRES EIERSKAPET, spres makt og dermed muligheter.