Utvalget som gransket Økokrims håndtering av Transocean-saken har levert en knusende dom. Økokrim får velbegrunnet refs for manglende ledelse, kvalitet og objektivitet. Det er utillatelig at etterforskningen av grov økonomisk kriminalitet er offer for slikt vanstyre.

Etter 11 år og flere titalls millioner kroner, kollapset Transocean-saken fullstendig. Økokrim gikk på fullt nederlag i tingretten. Dagen før ankesaken skulle for retten, ble førstestatsadvokaten tatt av saken. Deretter ble anken trukket. Transocean ble frifunnet på alle punkt, og de tiltalte fikk 42 millioner kroner i erstatning.

Den kostbare etterforskningen var blant annet finansiert av en særbevilgning fra Finansdepartementet på 30 millioner kroner. Utvalget mener det var betenkelig både av hensyn til tillit og uavhengighet. Økokrim får også kritikk for manglende objektivitet, dobbeltarbeid og utilstrekkelig oppfølging og ledelse. Deler av det rettslige grunnlaget for saken var direkte uholdbart. Det var vanskelig å nå frem med motforestillinger underveis. Ledelsen ble informert om både frustrasjon, underbemanning og samarbeidsproblemer, men fulgte ikke opp. Utvalget mener at ledelsen burde involvert seg mer, og tidligere.

Kritikken er formidabel, og gir grunn til bekymring. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea møter kritikken med en rituell forsikring om at Transocean-saken ikke er representativ.

Det har formodningen mot seg at Økokrims største prestisjesak skal ha fått så enestående dårlig behandling. Utvalget gir riktignok Schea medhold i at styringen og planleggingen skiller seg fra andre saker. Kritikken retter seg imidlertid mot fundamentale forhold som rettssikkerhet, tillit og objektivitet. Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at påtalemyndigheten ikke holder seg objektiv under etterforskningen. Sånt kan ikke avfeies med banale «læringspunkter».

Transocean-saken er blitt et argument for at Økokrim bør avvikles i sin nåværende form. Flertallet i den såkalte Særorganutredningen vil gjøre Økokrim til et underbruk av Kripos. Det er ikke opplagt hvilken organiseringsform som er best. Men det er åpenbart at etterforskningen av økonomisk kriminalitet trenger styrket innsats, og at lærdommene fra Transocean-saken må være førende. Rapporten må få konsekvenser, både for den sittende ledelsen og for Økokrims fremtid.