Inngrep i nasjonale verdier

KRONIKK: Konflikten mellom energihensyn og naturvern har nok en gang blusset opp.

SØRDALEN: Kraftlinjen i Sørdalen er nok et eksempel på at Miljøverndepartementet gir tillatelse til kraftlinjer som medfører inngrep i nasjonale naturverdier. FOTO: ØYSTEIN TORHEIM

Nikolai K. Winge

Nå er det kraftlinjen fra Ørskog til Sogndal som står i fokus. Saken vekker oppsikt ettersom Olje— og energidepartementet (OED) gikk imot faginstansenes utredninger og endret deler av traseen.

Det er blitt hevdet at traséendringen ble gjort fordi Borten Moe ønsket å skjerme eiendommene til partikollegaer i området. Dette er en alvorlig, men ikke ubegrunnet, påstand. Departementet bedyret imidlertid at endringen skjedde ut fra et ønske om å samlokalisere ledningsnettet i området.

Les også

Sier ja til kraftlinje i naturreservat

OEDs vedtak var også problematisk av andre årsaker. Som følge av traséendringen ville linjen nå gå gjennom Sørdalen naturreservat i Bremanger. Statnett var derfor avhengig av dispensasjon fra fredningen. I februar avslo fylkesmannen i Sogn og Fjordane dispensasjonssøknaden, men vedtaket ble nylig opphevet av Miljøverndepartementet (MD) som dermed tillater fremføringen av kraftlinjen gjennom naturreservatet. Saken er av flere grunner kontroversiell, og den reiser en rekke spørsmål. Jeg skal konsentrere meg om to spørsmål; et politisk og et juridisk.

Nasjonale naturverdier

Det politiske spørsmålet – Ivaretar Miljøverndepartementet sitt ansvar?

Det politiske spørsmålet knytter seg til MDs rolle og dets forhold til OED. Kraftlinjen i Sørdalen er nok et eksempel på at MD gir tillatelse til kraftlinjer som medfører inngrep i nasjonale naturverdier. Dette til tross for at underinstansene først har nektet fremføring i vedkommende trasé.

Les også

Slik blir kraftlinjen i Hardanger

Tilsvarende skjedde også i den omstridte Hardanger-saken, hvor Riksantikvaren nektet dispensasjon ut fra kulturminnehensyn. Kort tid etter opphevet MD vedtaket ut fra den etter hvert standardiserte formuleringen om at "samfunnsmessige hensyn" tilsier utbygging. Dette til tross for at det fantes alternative traseer som ville ivareta kulturminneverdiene. Dispensasjonsvedtaket i Sørdalen naturreservat stadfester slik sett en praksis i MD om at miljøhensyn må vike til fordel for energihensyn.

Solhjells verdier

I lys av dette kan man reise spørsmålet om MD ivaretar sitt ansvar som landets øverste miljøvernmyndighet. Når det gjelder kraftutbygging ser det snarere ut til at MD er fullstendig kuet av OEDs maktposisjon i forvaltningen. Uansett er MDs dispensasjonsvedtak stikk i strid med de verdier Solhjell forfekter i sin kronikk i NRK Ytring den 21. mai i år. Her går ministeren til angrep på de som hevder at naturvern bremser utviklingen, og uttaler at "eit av dei store problema i vår tid er at vi vernar for lite". Uken etter ble det altså gitt dispensasjon til kraftlinjeutbyggingen i Sørdalen naturreservat. Dette bidrar i alle fall ikke til at ministerens visjoner blir etterlevd i praksis.

Les også

Stopper Borten Moes kraftlinje

Det rettslige spørsmålet – Er dispensasjonsvedtaket i Sørdalen gyldig?

Fra et juridisk ståsted kan man reise spørsmålet om MD hadde hjemmel til å gi dispensasjon til fremføring av kraftlinjen gjennom Sørdalen naturreservat.

"Samfunnsmessige verdier"

Naturreservat er den strengeste formen for områdevern i Norge. I slike områder kan ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Naturmangfoldloven åpner likevel for at det kan gis dispensasjon i enkeltsaker dersom "hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig". Det springende punktet i denne saken er derfor om samfunnsmessige hensyn av vesentlig karakter gjør det nødvendig å føre kraftlinjen gjennom naturreservatet.

"Særlig viktig for samfunnet"

I sitt vedtak viser MD til at dette beror "på en helhetlig vurdering" og argumenterer for utbygging ettersom tiltaket er "særlig viktig for samfunnet". Det er sikkert korrekt at kraftlinjen i seg selv vil være av vesentlig, samfunnsmessig betydning. Men det er ikke dermed sagt at det er nødvendig å legge kraftlinjen gjennom naturreservatet. Loven må tolkes slik at det bare er adgang til å gi dispensasjon for fremføring av overføringslinjer i et verneområde dersom annen trasé er utelukket. I denne saken fantes det alternative fremføringstraseer, bl.a. traseen det ble gitt konsesjon til i første instans. MD avviser imidlertid dette alternativet ut fra en argumentasjon om at det vil ta for lang tid gå tilbake til opprinnelig trasévalg på nåværende tidspunkt.

Det bygges her på prognoser fra OED om at kraftsituasjonen i regionen er så anstrengt at man har ingen tid å miste. Det er imidlertid snakk om nokså begrenset tid – kun ett år – mens virkningene i naturreservatet blir av varig karakter. Dertil kommer at dette er en situasjon som langt på vei er skapt av Statnett og OED selv. Blant annet ved at OED flyttet den konsesjonsgitte traseen til naturreservatet, samt at Statnett søkte om dispensasjon først ett år etter konsesjonsvedtaket ble fastsatt av OED.

I strid med lovens krav

At MD utelukker alternative fremføringstraseer, og at de i stedet faller hen til den uangripelige argumentasjonen om at spørsmålet beror på en "helhetsvurdering", er uholdbart og klart i strid med lovens krav. MDs vedtak bygger således på gal lovforståelse, noe som må innebære at vedtaket er ugyldig. Dersom linjen skal bygges i naturreservatet må fredningen oppheves. Det har MD full adgang til å gjøre, men departementet frykter kanskje at deres verdiprioriteringer dermed blir mer synlig utad? Nå varsles det søksmål mot MD, og da gjenstår det å se om domstolen vil være enig i de betraktninger som følger av det ovenstående.

Et strategisk spill?

I denne saken − så vel som i Hardanger-saken – oppstår konfliktene etter at OED har fattet endelig vedtak i saken. Dette skyldes bl.a. at Statnett velger å søke om dispensasjon fra andre lover først etter konsesjonssaken er endelig avgjort. Dette legger for det første et utilbørlig press på myndighetene som skal behandle søknadene − som regel MD i siste instans. Ettersom kraftsituasjonen er anstrengt, og det vil innebære forsinkelser å endre trasé på dette tidspunktet, settes MD i en tvangssituasjon.

Om dette er en bevisst strategi fra Statnetts side kan det bare spekuleres i. Det er uansett på det rene at det er lettere å få de nødvendige tilleggstillatelsene etter konsesjonssaken er avgjort, sammenlignet med der det søkes om slike dispensasjoner på et tidligere stadium i saksgangen. Det vil med andre ord si at det er hensynet til kraftforsyning og økonomi som blir altoverveiende i disse sakene, mens andre arealhensyn som naturvern, friluftsliv, kulturminner og reindrift må kjempe en kamp de nokså sikkert har tapt på forhånd.