Selvmord og bomull

Kan det påstås at det finnes en overhyppighet av selvmord blant indiske bønder? Og om så er tilfelle: Kan det uten videre knyttes til gjeldskrise og Grønn Revolusjon?

Foto: PARTH SANYAL

Publisert:

Av Peter Andersen, førsteamanuensis

Institutt for geografi, UIB

I en rekke år har det sirkulert rystende beretninger om epidemier av selvmord blant fattige indiske bønder på grunn av den Grønne Revolusjonen. Historien er ikke minst knyttet til miljøaktivisten Vandana Shiva. Hun har en doktorgrad i kvantefysikk, men er i Vesten mest oppfattet som ekspert på den Grønne Revolusjonen og miljøspørsmål.

I Shivas verden blir bøndene fremstilt som uskyldige ofre for et kompleks av multinasjonale selskaper med amerikanske Monsanto i spissen, kommersiell kunstgjødsel, sprøytemidler og frø, pengeutlånere og gjeldskrise. Bønder tvinges inn i en situasjon som i tilfelle av feilslåtte avlinger eller sviktende priser fører til en gjeldskrise så de til sist ikke ser annen utvei enn å ta sitt eget liv ved å drikke pesticider.

Tall på 10.000 selvmord i året blant indiske bønder har ofte vært nevnt, og i en rekke tilfeller har det vært rapportert om lokale epidemier av selvmord blant bomullsdyrkere eller potetbønder, ramt av tørkesituasjoner eller dårlige priser. Bruken av pesticider er en realitet. Selvmord er en dyp tragedie for offer og etterlatte.

Regionale forskjeller

Ifølge Verdens helseorganisasjon WHOs statistikker, lå frekvensen av selvmord i 2002 på 10.5 per 100.000 innbyggere, og India var nummer 45 på den internasjonale listen. Noen plasser etter Norge, for bare å ha nevnt det.

Det har vært en økning etter 1995 i selvmord blant landbefolkningen, men i den faglitteratur jeg har lest blir bønder ikke fremstilt som en høyrisikogruppe generelt. En risikogruppe er tenåringer, spesielt unge kvinner i Sør-India som setter fyr på seg selv.

En del av disse tilfeller kan være maskerte drap, i forbindelse med arrangerte ekteskap og problemer med å betale medgift. Blant landbefolkningen er det store regionale forskjeller. Laveste selvmordsfrekvens (5.1 og 7.5 per 100000) har de nordlige stater Punjab og Haryana, også regnet som den Grønne Revolusjonens vugge, mens de sørlige delstater Maharastha og Karnataka ligger på topp (31.4 og 37.0 per 100000).

Her er det tale om problemområder hvor det kan ha mening å snakke om epidemiske tilstander. Men effekten er ikke stor nok til å hevde at finns en generell selvmordskrise blant Indias bønder. Ironisk nok bygger Shivas påstander om selvmordsepidemier blant annet på generalisering av tilfeller fra Punjab hvor altså selvmordsraten er under halvparten av den nasjonale, eller en tredjedel av den norske.

Selvmord og bomull

En ofte lansert teori er at selvmord spesielt er knyttet til produksjon av bomull. En alternativ sammenheng mellom Grønn Revolusjon og selvmord i bomullssektoren, kan være at modernisering i form av kunstvanning motvirker selvmord, da 99 % av bomullen i nord er kunstvannet, mot under halvparten i sør som dermed har for større risiko for avlingssvikt. Monsanto har også hevdet at deres plantevernmidler og frø om noe virker forebyggende på selvmord.

En analyse av årsakene bak noen av de selvmordene som er blitt kritisk gransket, viste langt mer komplekse grunner enn avlingssvikt og gjeldskrise. Tilfellene var overveiende knyttet til psykiske lidelser og annen alvorlig sykdom, alkoholisme samt kriser og konflikter innen familien.

Hva angår gjeldsproblemer, var de ikke bare til knyttet investeringer i jordbruket, men også utgifter til statussymboler, ekteskap og helse.

Selvmordsfrø

Vandana Shivas retorikk bygger på en dualisme som romantiserer tradisjonell selvberging, tradisjonelle plantesorter og økologisk jordbruk, og som forkaster kommersielt jordbruk, multinasjonale selskaper, og moderne teknologi.

oDen genmodifiserte «BT— bomull» har fått tilsatt et gen fra den jordlevende bakterie Bacillus thuringensis som danner et giftstoff som virker mot et av bomullens skadedyr. Den er utviklet av det multinasjonale selskap Monsanto, men indiske produsenter har regelrett stjålet og kopiert frøene. For å forebygge denne type piratvirksomhet og for å kontrollere spredning av transgene planter, har industrien som utvikler genetisk modifiserte frø utviklet et gen som gjør neste generasjon ufruktbar.

Denne teknologien kalles populært selvmordsfrø « suicide seeds » eller « terminator technology ». Teknologien er vel å merke ikke tatt i bruk verken i India eller andre steder. BT-bomullsfrø er fullt reproduktive og sprer seg som en steppebrann i India, via indiske frøselskaper og gjennom bøndenes tradisjonelle utveksling seg imellom.

Og begrepet selvmordsfrø har gjennom Shiva fått sitt eget liv og brukes om kommersielle frø som kjøpes av bønder som dermed løper en økonomisk risiko og som dermed kan ende i gjeldskrise.

Kopiselvmord

Selve myten om skyhøye selvmordsrater blant Indias bønder har også begynt å leve sitt eget liv i mediene, og fremstår for mange som en etablert sannhet.

I skrivende stund er nettleksikonet Wikipedia blitt lurt av en artikkel i Times of India fra 13. oktober 2008 som hevdet at ratene for selvmord i Kina og India har kommet opp i 99 og 98 per 100000 innbyggere, eller ca. 10 ganger de offisielle statistikker.

Påstanden er absurd og skyldes tydeligvis at journalisten har brukt årstallet, ikke dataene. At feilaktige opplysninger er å lese i Wikipedia er ikke noe nytt, men episoden peker på et alvorlig etisk problem.

Det er en kjent sak at oppmerksomhet om selvmord kan føre til at andre som står på stupet kan føle seg inspirert, og det kan være med å forklare de lokale episoder av høye frekvenser av selvmord som har funnet sted visse plasser i India.

Om de overdriver det reelle omfang av problemet, risikerer miljøgrupper og medier å medvirke til å drive flere til å ta livet sitt. Kritikere av Vandana Shiva har sagt, at hvis Indias småbønder tok henne en tiendedel så alvorlig som miljøgrupper i Vesten, ville hundre millioner sulte.