**I september** vil verdens 193 regjeringer samles i New York og avtale en rekke ambisiøse, globale mål for 2030. De neste 15 årene vil disse målene styre fordelingen av 2500 milliarder dollar som brukes på utviklingsbistand, i tillegg til tusenvis av milliarder fra nasjonale budsjetter.

På grunnlag av fagfellevurderte analyser fra 82 av verdens toppøkonomer og 44 sektoreksperter, organisert av Copenhagen Consensus, har tre av oss — Finn, Tom og Nancy - prioritert over 100 av de foreslåtte målene etter hvor mye nytte de gjør for pengene. De er absolutt ikke like. Noen mål gir langt høyere økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler enn andre pr. krone.

Det er en naturlig politisk tilbøyelighet å love goder til alle og enhver, og FN er i øyeblikket klar til å velge 169 velmente mål. Men den foreliggende dokumentasjonen, selv om den er begrenset, viser tydelig at noen av målene er langt mer lovende enn andre. Ekspertenes analyser tyder på at noen av målene knapt nok er umaken verdt. De gir kun litt over én krone i sosiale fordeler for hver krone brukt, mens andre gir langt høyere avkastning.

Vi har valgt ut 19 mål som vi forventer vil gi de største fordelene. Ekspertenes analyser tyder på at hvis FN konsentrerer seg om disse 19 toppmålene, kan verden få 20 til 40 kroner i sosiale fordeler pr. krone brukt, mens en jevn fordeling av alle 169 mål vil redusere tallet til mindre enn ti kroner.

Å velge smarte mål kan derfor være bedre enn å fordoble eller firedoble bistandsbudsjettene. Vår korte liste dekker et stort område, men den røde tråden gjennom de individuelle målene er den nytten de vil gi folk rundt om i verden, med hensyn til helse, miljø og økonomisk trivsel, det FN kaller «mennesker, planet og velstand».

La oss se på et par mål som hjelper mennesker direkte, fordi de tjener dem helsemessig: Tuberkulose er en «skjult» sykdom. Det er over to milliarder mennesker som bærer rundt på bakterien som forårsaker sykdommen. Rundt ti prosent av dem vil utvikle tuberkulose på et eller annet tidspunkt, en sykdom som årlig tar livet av 1,5 millioner mennesker.

Men behandlingen er overkommelig, og i de fleste tilfeller svært effektiv. En krone brukt på diagnose og behandling er en billig måte å gi mange mennesker mange flere års produktiv levetid. Selv om Ebola stjeler overskriftene, er tuberkulose et langt større problem.

Å redusere feilernæring blant barn er også et glimrende mål. Folk av alle aldre fortjener god ernæring, men det er spesielt viktig for små barn. Sunn kost gir hjernene og musklene deres mulighet til å utvikle seg bedre, noe som tjener dem hele livet. Velernærte barn blir lenger i skolen, lærer mer og ender med å bli mer produktive.

Dokumentasjonen vi har så langt tyder på at et slikt mål vil gi over 40 kroner i langsiktige sosiale fordeler for hver krone brukt, og gi 68 millioner barn hvert år bedre ernæring.

Det er også fremragende mål som involverer planeten. Regjeringer over hele verden subsidierer fremdeles fossilt brennstoff for over 500 milliarder dollar om året. Ved å kutte i denne støtten vil man redusere forurensningen og frigi ressurser som kan investeres i helse, utdannelse og infrastruktur.

Beskyttelse av korallrev viser seg også å være et overraskende effektivt mål. Det gir fordeler når det gjelder biodiversitet, men sunne korallrev gir også mer håndgripelige og umiddelbare fordeler: De øker fiskeribestanden, til fordel for både fiskere og forbrukere, og tiltrekker besøkende, til fordel for dem som jobber i turistbransjen og turistene.

Fattigdom, som fremdeles rammer milliarder av mennesker, er kanskje det viktigste og mest overordnede problemet verden stor overfor. Fattigdom er kilden til mange andre problemer: Fattige familier har problemer med å gi sine barn tilstrekkelig med mat, utdannelse og legehjelp. Resultatet er høy barnedødelighet, og dårlige kognitive ferdigheter og redusert produktivitet blant barna som overlever. Det blir en fattigdomsspiral.

Bedre ernæring og bedre skoler vil avhjelpe fattigdom, men det er et annet mål som ser ut til å være enda mer effektivt: nedbryting av barrierer for internasjonal handel. De historiske bevisene på dette punktet er overbevisende. I Kina, Sør-Korea, India, Chile og mange andre land har færre handelsrestriksjoner ført til økte inntekter og mindre fattigdom.

Redusert fattigdom var det første punktet på FNs liste over 2015-målene, og det numeriske målet ble nådd. Økte inntekter i Kina er en stor del av forklaringen. Og hvordan oppnådde kineserne dette overraskende resultatet? De fleste undersøkelser viser at internasjonal handel var en avgjørende bestanddel.

Handel skaper umiddelbare fordeler ved å åpne markeder, men den løfter også strømmen av ideer og teknologi, som produserer enda større fordeler på lang sikt. En vellykket Doha frihandelsavtale kunne løftet 160 millioner ut av ekstrem fattigdom.

Listen vår vil ikke løse alle verdens problemer, men det fins det ikke noen liste som kan, med et realistisk budsjett. Vår liste kan hjelpe FN til å velge som en klok forbruker som handler på et avgrenset budsjett. Ved å velge gode mål vil man i høyeste grad øke fordelene for folk i verden i mange generasjoner fremover. Regjeringene bør gi avkall på den umiddelbare tilfredsstillelsen som ligger i å love alt til alle, og i stedet fokusere på å velge smarte utviklingsmål.

Her er økonomenes smarte utviklingsmål:

Mennesker.

Redusere kronisk underernæring blant barn med 40 prosent.

Halvere antall malariainfeksjoner.

Redusere tuberkulosedødsfall med 90 prosent.

Unngå 1,1 millioner hiv-infeksjoner gjennom omskjæring.

Redusere dødsfall på grunn av kroniske sykdommer med en tredjedel.

Redusere dødelighet blant nyfødte med 70 prosent.

Øke immunisering for å redusere barnedødelighet med 25 prosent.

Gjøre familieplanlegging tilgjengelig for alle.

Fjerne vold mot kvinner og jenter.

Planeten.

Avvikle støtte til fossilt brensel.

Halvere reduksjonen av korallrev.

Skattlegge forurensingsskade fra energi.

Redusere innendørs luftforurensing med 20 prosent.

Velstand.

Redusere handelsrestriksjoner (full Doha).

Forbedre likestilling i eierskap. næringsliv og politikk.

Øke avkastningen i landbruket med 40 prosent.

Forlenge jenters utdannelse med to år.

Universell grunnskoleutdannelse i Afrika sør for Sahara.

Tredoble barnehageklasser i Afrika sør for Sahara.