Skremselspropaganda om cannabis

DEBATT: Vi straffer en gruppe unge mennesker og skader manges liv og framtidsutsikter, uten saklige og dokumenterte begrunnelser.

Denne russegjengen startet med cannabis som 15-åringer fordi øl var vanskelig å få tak i. At narkotika er mer tilgjengelig enn alkohol skyldes det feilslåtte forbudet, mener innsenderen. Marie Havnen

Thomas Kjøsnes

Thomas Kjøsnes

Vi har nylig sett at politiet går i flokk på nesten hundre mann for å hjelpe hasjrøykende ungdommer. Det kan synes som politiet foretrekker «Peace and Love» framfor å jakte på volds— og voldtektsforbrytere. Vi forstår at dette pynter på oppklaringsprosentene, og skaffer penger og stillinger til politiet.Førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen gikk ut og insinuerte at en tredjedel av Norges unge voksne har en romantiserende flower-power-holdning til cannabis, som han støttet politiet i å avlære dem. Jeg visste ikke at den slags livsanskuelse var en politioppgave å bekjempe, men det forbauser meg ikke. Her til lands har vi kultur for å bruke politi i bekjempelsen av både usunne valg og usunne tanker. De siste ukene har vi sett en storstilt kampanje for å skremme de unge til å underkaste seg en morallov. Dette er slik man behandler kveg.

Forakt for tilhørernes intelligens

Myndighetene mislykkes imidlertid i å overbevise om at frykten for cannabis og virkemidlene fra midten av forrige århundre fremdeles er aktuelle. Vi lever i 2014 nå. Å sammenligne hasj med heroin og slangegift på den måten Stolt-Nielsen gjør i den overnevnte artikkelen, er en klar indikasjon på forakt for tilhørernes intelligens.

Ingen forteller unge menn at alkoholmisbruk gir dem en åtte ganger økt risiko for psykoselidelser.

I tillegg til skremsler om straff, brukes også såkalte eksperter for å skremme ungdommene til å tro at det er noe galt med dem selv – at de ikke kan stole på sin egen psyke, og at de kommer til å bli gal av cannabis. Helsepersonell fører opp cannabispsykose som diagnose i tråd med ideologien, selv om ingen årsaksforhold er bevist. Ingen forteller unge menn at alkoholmisbruk gir dem en åtte ganger økt risiko for psykoselidelser.

Lite avhengighetsdannende og skadelig

Myndigheter framstiller det som at de vasser i cannabismisbrukere og mennesker med psykiske skader av cannabis. Det foreligger overveldende og utvetydig dokumentasjon på at cannabis er lite avhengighetsdannende og lite skadelig. Misbrukere er sjeldne. Da hjelper det ikke at verken politi eller behandlere syns det motsatte. Det antyder heller at politiet plukker opp stereotype misbrukere og leverer dem videre til behandlerne de senere bruker som sannhetsvitner.

Ungdom tror ikke at cannabis er mindre farlig enn alkohol fordi det er naturlig, men fordi vitenskapen sier det. Hos ungdom har vitenskapen stadig fått en større plass, i stedet for anekdotiske bevis og konfirmeringsbias som er populært hos foreldregenerasjonen.

Mangler vitenskapelige bevis

En gruppe svært anerkjente britiske rusforskere (Nutt, et al. 2010) laget en skala som slår sammen fare for individ og samfunn. På en skala fra 0 til 100, der 100 er farligst og 0 er ufarlig, scorer alkohol 72, tobakk 26 og cannabis 20. For tre måneder siden gikk Harvard i USA ut og avkreftet bestemt at cannabismisbruk leder til schizofreni. Når det gjelder depresjon ynder mange å bruke en studie som viste at unge misbrukere hadde fem ganger økt risiko for depresjon.

Skadebegrensning viser handlekraft i 2014, ikke nulltoleranse.

Det finnes imidlertid ingen vitenskapelige bevis for at cannabis leder til depresjon. Seriøse forskere mener at de samme risikofaktorene som forårsaker misbruk også forårsaker depresjoner. Dette høres innlysende ut, for det er ikke normalt å misbruke rusmidler. I dag vet man at misbruk har mest med psykiske og sosiale forhold og lite med selve rusmidlene å gjøre. Mange forsøker likevel å bygge oppunder myten om at det er rusmidlene som leder til rusmisbruk – underforstått må vi bekjempe rusbrukerne, og øke elendigheten – i stedet for å bekjempe de faktorene som faktisk er problemet.

Dette er en av grunnene til at FN har funnet grunn til å revurdere det globale forbudet mot narkotika i 2016 og det går nå en bølge av legaliseringsdebatter over hele kloden. Skadebegrensning viser handlekraft i 2014, ikke nulltoleranse.

Selvbekreftende tankesystemer

Det er vanlig å peke på den strenge politikken de gangene man har en nedgang i bruken (selv om loven ikke har endret seg), og peke på en ukultur når bruken øker. Dette er et selvbekreftende tankesystem. Det foreligger et betydelig antall forskningsrapporter, blant annet fra det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA), som viser at antall brukere ikke endrer seg som følge av avkriminalisering og de facto legalisering.

Forbudets normgivende effekt har altså ikke betydning. Det innebærer at vi kan begrave frykten for de skumle signaleffektene av legalisering. Og det har en alvorlig implikasjon: At vi straffer en gruppe unge mennesker og skader manges liv og framtidsutsikter, uten å kunne begrunne det.

Les også

Da de var 15, var det lettere å få tak i marihuana enn øl

På bt.no kunne vi lese om russeguttene som begynte å bruke cannabis som 15-åringer fordi øl var vanskelig å få tak i. Alkohol er nemlig regulert — og ikke overlatt til den samme overtroen på forbud. Å kun gjøre cannabis tilgjengelig i kriminelle rusmiljøer når vi vet at en tredjedel av våre unge kommer til å bruke det, er uansvarlig. Det betyr nemlig at hvis poden prøver cannabis, så er risikoen størst mulig for å bli blandet inn i et kriminelt nettverk og i en farlig ruskultur.

Stadig mer tilgjengelig

I Norge kan vi regulering, og har alle muligheter for å lykkes i å begrense bruken. Men vi laller oss inn i troen på at politiet fjerner dopet fra gatene og skolene. Derfor er narkotika mer tilgjengelig enn alkohol for mange unge og vil fortsette å bli stadig mer tilgjengelig. Det er bare lovlig omsetning som kan fjerne det fra gatene. Ved en legalisering vil noen lange til de yngre fra lovlige utsalg, men uten risiko for å bli blandet inn i kriminalitet og uten kontakt med ekstreme ruskulturer, er farene betydelig færre. Legalisering vil fjerne størstedelen av kontaktflaten som den organiserte kriminaliteten har mot publikum - som i dag utgjøres av cannabisbrukerne.

Vår politikk gir de kriminelle monopol i et milliardmarked.

Tror man at maktbruk, overvåkning, innskrenkning av borgerrettigheter og lange fengselsstraffer reduserer tilgjengeligheten, skal man se til USA. Etter 40 år i krig mot narkotika, har de kun oppnådd større tilgjengelighet, sterkere stoffer og lavere priser. Å forby er ikke å begrense tilgangen - det er å nekte å ta ansvar for tilgangen.

Vår politikk gir de kriminelle monopol i et milliardmarked. Samtidig fratar forbudet voksne folk en grunnleggende rett til å bestemme over sin egen kropp, og nekter dem den velferden å kunne velge det rusmiddelet de ønsker på en tryggest mulig måte og slippe å leve et dobbeltliv.

Og er det virkelig slik at vi ikke trenger saklige begrunnelser for å straffe folk?