**Den tyske byen** Hamburg hadde ambisiøse klimapolitiske mål, men det var før et svensk kullkraftverk gikk til sak. Forliket ble så dyrt at Hamburg så seg tvunget til å legge planene på hyllen. Er det private kapitalinteresser eller de folkevalgte som bør sitte med makten?

Forskjellen mellom rik og fattig øker. Både i Norge og resten av verden får de aller rikeste en stadig større del av den kaken vi alle er med på å bake. Flere fremtredende økonomer advarer mot de økende forskjellene i samfunnet. Thomas Pikketys bok om økonomiske forskjeller tok debatten til nye høyder. Plutselig var stjerneøkonomen å se i møter med verdensledere, og han fikk til og med hilse på Skavlan i beste sendetid.

Andreas Sjalg Unneland.

Det går fort å glemme. Det er under ti år siden en av de største finanskrisene verden har sett rammet USA, Europa og Norge. Norge klarte å holde seg flytende gjennom finanskrisen, takket være vår sterke stat som tok viktige grep. Det er i dag sterke bevegelser som jobber for et mer stabilt finansmarkedet, slik at vi kan unngå en ny krise som sender millioner av mennesker ut i fattigdom. I EU er Tyskland og Frankrike noen av pådriverne for en finansskatt for mer stabilitet i finansmarkedet.Les også:

Med dette i bakhodet fremstår det ganske betenkelig av regjeringen å la seg friste av en avtale om liberalisering av finansmarkedet og velferdstjenester. Likevel deltar den norske regjeringen i forhandlinger om den omstridte TISA-avtalen (Trade In Service Agreement). Rundt 50 stater deltar i forhandlingene som har pågått i flere år.

Ifølge lekkasjene skal det være en irreversibel privatiseringsklausul i avtalen. Det betyr at TISA-avtalen vil inneholde en såkalt «skralleklausul», en regel som sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». I praksis betyr det at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen. Et eksempel kan være at Norge, under TISA-avtalen, privatiserer postvesenet. Verken dagens eller en annen fremtidig regjering kan omgjøre dette vedtaket under TISA, selv om det viser seg å gjøre tilbudet dårligere.

En slik irreversibel handelsavtale binder oss og kommende generasjoner til en blind tro på markedet. Denne hemmeligholdte avtalen presser regjeringens mandat til det ytterste og balanserer langt ute på kanten av hva man kan tillate i et åpent demokratisk samfunn.

De fleste i Norge er enige om at åpne og demokratiske prosesser er et stort gode. Det er dermed høyst kritikkverdig at publikum får mer informasjon av Wikileaks enn av vår egen folkevalgte regjering. Derfor må alle som er opptatt av åpenhet og demokrati si tydelig ifra om at vi ikke aksepterer en slik prosess og hemmelighetskremmeri i 2015. Det kan argumenteres for at regjeringen har mandat til å inngå slike avtaler ettersom den er uttrykk for et stortingsflertall. Den politiske historien i Norge viser imidlertid at når store internasjonale avtaler skal inngås, er en opplyst offentlig debatt en forutsetning. For å sikre demokratisk legitimitet er det også vanlig at man lar det gå et stortingsvalg før man binder seg til større avtaler. I de virkelige store vanskelige spørsmålene kan regjeringer som ønsker ytterligere legitimitet utlyse folkeavstemning slik det ble gjort i EU-spørsmålet. TISA-avtalen var ikke et tema i forrige stortingsvalgkamp, og det fremstår klart at regjeringen ikke har den demokratiske støtten den behøver.

Les også:

Selv om Stortinget i spørretimer presser på, vil ikke regjeringen gi tilstrekkelig informasjon. Regjeringen ønsker rett og slett ikke at folket skal få vite hva som forhandles og hva som er Norges rolle i forhandlingene. Når makthaverne er redd for debatt, er det fordi de vet at de har en dårlig sak. Det er på tide å la trollet sprekke i lyset.

En av de mange skumle sidene med TISA-avtalen er opprettelsen av såkalt «investor-stat-tvisteløsning». Slike ordninger er blitt brukt i andre internasjonale avtaler. Noen eksempler på saker fra nyere tid er:

Tobakksfirmaet Phillip Morris saksøkte Australia for å begrense tobakksreklame.

Det franske selskapet Veolia saksøkte Egypt fordi de innførte minstelønn.

Svenske Vattenfall gikk til sak mot den tyske byen Hamburg etter at de innførte begrensninger mot et kullkraftverk i byen.

Listen over saker er lang. Disse ordningene legger betydelig lokk på handlefriheten til demokratiske stater. Her får bedriftene sterke pressmidler overfor stater som ofte vil vegre seg mot å gjennomføre ny politikk fordi de vet at det kan resultere i ressurskrevende rettssaker.

Vi må ta stilling til om vi skal gi mer makt til de store internasjonale selskapene, eller om vi skal gi den tilbake til folket.

Denne avtalen vil sette spillereglene for hvordan økonomien skal fungere i de kommende årene. Vi må ta stilling til om vi skal gi mer makt til de store internasjonale selskapene, eller om vi skal gi den tilbake til folket. Norge trenger handlingsrom til å motvirke de økende forskjellene i samfunnet og til å bekjempe klimaendringene. Hvis vi signerer avtalen, kan internasjonale tvisteløsningsorganer om få år tvinge Bergen til å droppe tiltak for renere byluft, slik Hamburg smertelig fikk erfare.

Derfor må vi si nei til TISA og ja til folkestyre.