En helt vanlig morgen i barnehagen er Line som vanlig alene på tidligvakt. Da hun åpnet opp døren til avdelingen, står det allerede to barn utenfor som venter på å få komme inn. I løpet av de ti første minuttene er syv av barna levert, og leken er i gang.

Siren Risti

Anna er som vanlig veldig stille når mor leverer. Line har i den siste tiden bekymret seg for Anna. Fra å være en sprudlende 3-åring, er hun blitt mer og mer innesluttet. Line har ved flere anledninger tatt sin bekymring opp med mor, men det er ikke noe i Annas liv som kan forklare den endrede væremåten. Line ser at Anna har behov for å få hjelp til å komme i gang med en aktivitet, men alle de andre barna krever henne også. Det er tilløp til konflikt om togbanen. Per gråter fortvilet, og vil ikke at mor skal gå. Olai vil ha hjelp på do.

Line opplever at hun ikke strekker til. Dette er ikke første gang. Og fremdeles skal hun være alene nok en time før mellomvakt kommer på jobb.

Line savner en barnehagelærerkollega. Situasjonen krever tett oppfølging, trygghet og tilrettelegging. Situasjonen krever pedagogisk innsikt, koordinering og kompetanse. Line vil at barnehagen skal tilby kvalitet.

Den 7. juni skal Stortinget behandle Stortingsmelding nr. 19 (2015-2016) «Tid for lek og læring, bedre innhold i barnehagen». Meldingens innhold har skapt stort engasjement, både i sektoren og i fagmiljøene. Meldingen skal legge grunnlaget for arbeidet med ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Utdanningsforbundet mener at de endringene som vektlegges i meldingen vil medføre en helt ny kurs i måten å se barn og barndom på. En tydelig dreining i retning av målbare kriterier knyttet til barnehagens innhold og oppgaver, er en kursendring bort fra nordisk barnehagepedagogikk.

Den nordiske barnehagetradisjonen høster stor internasjonal anerkjennelse og kjennetegnes gjennom et helhetlig syn på lek og læring der alle sider av barnet står i fokus. Det er det enkelte barn sine forutsetninger som gir grunnlag for utvikling, ikke læringsmål eller kartlegging av ferdigheter.

Ja, i dag har vi «bare lekt»:

Det pedagogiske arbeidet har vært rettet mot både barnegruppe og det enkelte barn med fokus på å fremme relasjoner og barnefellesskapet. Barnehagen er en demokratisk arena hvor barna medvirker i sin egen hverdag, med stor grad av autonomi for barn og ansatte. Dette er verdier som heller må styrkes enn svekkes.

Det er spesielt tre aspekter i Stortingsmeldingen vi ønsker å trekke frem som brudd på denne tradisjonen:

Ønsker vi at barnehagebarn skal falle av lasset før de starter på skolen?

Meldingen foreslår at det utarbeides en veiledende norm for det språklige grunnlaget barn bør ha med seg fra barnehagen. Med dette forslaget innføres ferdighetsmål i barnehagen. Det kan føre til en praksis der barns utvikling kategoriseres etter snevre kriterier, og at man blir mer opptatt av feil og mangler ved barnet fremfor barnets evner og muligheter. Innføring av ferdighetsmål kan bety en forringelse av tilbudet både for barn som mestrer utover kravene, og for barna som ikke har forutsetning for å fylle disse.

Med dette forslaget må vi spørre oss om vi ønsker at barnehagebarn skal falle av lasset før de starter på skolen?

Vi mener at barn i stedet bør vurderes i forhold til sin egen utvikling og på bakgrunn av generell kunnskap om barns utvikling.

Meldingen foreslår at det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid, tydeliggjøres. Utdanningsforbundet mener det er barnehagens arbeid som må dokumenteres, ikke resultatoppnåelse på individnivå.

Vi spør oss om hva som da vil skje med barn som av ulike årsaker ikke innfrir disse kriterier. Vil de «dumpe» i barnehagen, og måtte ta siste året opp igjen?

Vi ønsker heller en tydeliggjøring av barnehagens arbeid med omsorg, lek og sosial kompetanse, og mener at et helhetssyn på barns utvikling også er det som best fremmer utvikling av et godt språk.

Les også:

Meldingen foreslår at ny rammeplan skal ha et tydelig skoleforberedende innhold for de eldste barna.

Det er viktig å styrke samarbeid og sammenheng mellom barnehagen og skolen, og mellom skolen og barnehagen. I dagens rammeplan skal barnehagens rutiner for overgang mellom barnehagen og skolen nedfelles i årsplanen til den enkelte barnehage. I dette ligger det ikke at barnehage skal tilpasse seg skolens fag og arbeidsmåter.

Vi oppfatter at Stortingsmeldingen foreslår føringer for fokus på kompetansemål og større grad av formell læring. Vi mener at barnehagetilbudet til enhver tid skal være tilpasset den gjeldende barnegruppe og det enkelte barnets nivå her og nå, gjennom hele barnehageløpet. Dette er dagens rammeplan også svært tydelig på.

Vi spør oss om standardiserte skoleforberedende program vil ivareta barns nysgjerrighet og mulighet til å medvirke i egen hverdag?

Stortingsmeldingen vektlegger at barns prestasjoner skal få mer oppmerksomhet i barnehagen. Vi mener definerte krav til hva barnet skal kunne vil medføre en overdreven bruk av kartlegging og dokumentasjonskrav som igjen vil snevre inn barnehagens brede samfunnsmandat.

Utdanningsforbundet vil styrke barnehagen som en viktig del av utdanningsløpet og sikre og videreutvikle barnehagen sin egenart. Vi vil forsvare danningsaspektet i utdanningen og motarbeide et ensidig instrumentelt læringssyn.

Et likeverdig opplæringstilbud må ta utgangspunkt i forutsetningen til det enkelte barnet.

Kjære foreldre:

Vi mener at denne Stortingsmeldingen som skal handle om kvalitet, mangler noen vesentlige element. Det viktigste man kan gjøre for å styrke kvaliteten i barnehagen er å bedre rammebetingelsene. Gjennom innføring av bemanningsnorm, 50 prosent barnehagelærere og en generell styrking av alle ansattes kompetanse, vil man bedre sikre at det enkelte barn får oppfølging i forhold til alder og utviklingsnivå.

Imens venter Line på tid og anledning til å sikrer barna rammevilkår som gir vilkår for god kvalitet.