Må straffeforfølges nasjonalt

«Har Jonas Gahr Støre og regjeringen mot til å sette en internasjonal straffedomstol på dagsordenen for Midtøsten?» spurte tre jurister i BT. Her svarer utenriksministeren.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel

Jonas Gahr Støre, utenriksminister

Det internasjonale samfunn må ta mistanker om brudd på folkeretten på alvor. Mistanker må etterforskes og de som bryter humanitærretten må stilles til ansvar.

La dette være utgangspunktet for mitt svar til det åpne brevet fra Ketil Lund, Terje Einarsen og Jan Borgen i Bergens Tidende 16. januar. De tre tar til orde for opprettelse av en internasjonal straffedomstol for Midtøsten. De spør om Regjeringen og jeg har mot til å sette en slik domstol på dagsordenen. Høyesterettsadvokatene Kjell Brygfjeld, Geir Høin og Bent Endresen støtter forslaget, og krever at norske myndigheter må ta ansvar for et rettsoppgjør mot de ansvarlige for forbrytelser i Gaza (BT, 17. januar).

Det finnes regler i krig

Norge har allerede satt spørsmålet om ansvar ved brudd på humanitærretten på dagsordenen. Det har Norge gjort mange ganger, og i lys av krigføringen på Gaza har vi gjort det igjen. La meg gjennomgå den norske tilnærmingen:

Det finnes regler i krig. Den internasjonale humanitærretten stiller ufravikelige krav om beskyttelse av sivilbefolkningen i væpnet konflikt, uavhengig av årsakene til konflikten. Av særlig betydning er kravene om å skille mellom militære og sivile mål, om spesiell aktsomhet i tett befolkede strøk, og om avståelse fra angrep der sivile skader eller tap er uforholdsmessige i forhold til den direkte og konkrete militære fordel.

Må straffeforfølges hjemme

Det er grunn til å anta at flere av disse kravene er blitt krenket i krigen på Gaza. Det gjelder både den krigføringen Hamas har bedrevet, som blant annet vilkårlig rakettutskytning mot israelske byer, og det gjelder flere sider ved Israels massive krigføring mot tettbygde områder i Gaza.

Norge holder fast ved utgangspunktet om at enhver stat er forpliktet til nasjonalt å straffeforfølge eventuelle brudd på humanitærretten begått av egne styrker. Vi forventer at Israel som stat er seg dette ansvaret bevisst og at grunngitte mistanker blir gjenstand for intern oppfølging. Tidligere erfaringer med lignende mistanker mot israelske militære gir likevel ikke grunn til stor optimisme.

Israel er utenfor

For å kunne ha en internasjonal rettslig gransking eller vurdering av straffeforfølgning av individer for brudd på humanitærretten, kreves at vedkommende stat har forpliktet seg til en slik ordning, eller aksepterer dette i det konkrete tilfellet. Dette gjelder også i forhold til aktivering av en undersøkelseskommisjon under første tilleggsprotokoll til Genève-konvensjonene. Også her møter vi utfordringer. Israel har til nå ikke åpnet for muligheten for uavhengig internasjonal rettslig prøving eller undersøkelser. Israel har heller ikke ratifisert traktaten om den internasjonale straffedomstol (ICC). Hamas er for sin del ikke part til Genève-konvensjonene.

Uavhengig gransking

Norge er tilhenger av at det er rettsinstanser for å prøve brudd på folkeretten. Det er vår prinsipielle oppfatning at påståtte grove brudd på folkeretten gjøres til gjenstand for en uavhengig granskning, om mulig for en domstol. Det prinsipielle synet gjelder også i dette aktuelle tilfellet.FNs sikkerhetsråd har det overordnede ansvaret for internasjonal fred og sikkerhet. Det kan autoritativt vurdere om krigføring skjer i strid med reglene i FN-pakten og på grunnlag av ekstraordinære vedtak i henhold til FN-pakten kapittel VII beslutte tiltak med bindende virkning, herunder en henvisning til ICC av en spesiell situasjon.

Slike tiltak krever et flertall på minst 9 av 15 medlemmer, og ingen utøvelse av vetorett fra de fem faste medlemmene. Vi vet fra tidligere situasjoner at en av vetomaktene gjerne har nedlagt veto i slike saker der Israel er direkte berørt.

Tok initiativ til møte

Sikkerhetsrådet har en rekke ganger ansett at systematiske, grove og utbredte brudd på internasjonal humanitærrett kan anses som en trussel mot den internasjonale fred og sikkerhet. Jeg oppfordret derfor Sikkerhetsrådets presidentskap (Frankrike) om at Sikkerhetsrådet innkaller til en egen sesjon der Rådet kan understreke humanitærrettens betydning og relevans, både generelt og i lys av det vi har sett på Gaza.

Det er ikke bare i Gaza-konflikten at vi nylig har opplevd sannsynlige brudd på den internasjonale humanitærretten. Fransk side tok dette forslaget videre inn i Sikkerhetsrådet, hvor det ble holdt et eget møte om dette temaet i går.

Støtter generalsekretæren

I FNs generalsekretærs rapport til Sikkerhetsrådet etter sitt nylige besøk i Midtøsten, gjorde han det klart at både for Gaza og i Sderot — steder der sivile er drept og det er påstander om brudd på humanitærretten - bør det skje grundige granskninger av dette, og ved behov, at personer stilles til ansvar. Dette etter min vurdering det mest effektive sporet vi nå kan forfølge. Norge støtter generalsekretærens initiativ og vil nøye følge den videre oppfølgingen

Situasjonen i Gaza berører klart de grunnleggende menneskerettigheter for sivilbefolkningen og en fortløpende dokumentasjon av situasjonen er avgjørende. Vi vil derfor følge hele dette sakskomplekset nøye, i dialog med andre land og aktører som for eksempel Amnesty International og ikke minst FN.

Diskuter kronikken her.

Publisert
BT anbefaler

«Vi har likt å spille for dere. Takk!»

Johnny Depp (59) valset inn på scenen på Bergenhus festning, til full jubel, da det var gått 34 minutter av konserten.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Fryktet flyet ikke gikk, nå har de fått kontrabeskjed

  2. Konkurrenten: – Lysverket fortjener en stjerne

  3. Russiske hackere angriper norske nettsider

  4. Anthony ble stående igjen på Flesland, selv om flyet gikk

  5. Bil veltet i rundkjøring

  6. Havnet midt i dramaet: – Jeg fokuserte på å få ungene ut