Hvor skal de digitale hodene komme fra?

Mens mediebransjen feirer seg selv, forsvinner det yrkesrettede mediefaget i skolen.

Publisert Publisert

DIGITALE HODER: Mediehus, reklame- og kommunikasjonsbyrå har den siste tiden annonsert etter "digitale hoder", folk som kan både teknikk og innhold, som kan beherske nye grensesnitt og kanaler. FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

  • Universitetet I Oslo
  • Professor
  • Ola Erstad
  • Forsker
  • Øystein Gilje
  • Høgskulen I Volda
  • Stipendiat
  • Synnøve Amdam
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Både mediehus, reklame— og kommunikasjonsbyrå har den siste tiden annonsert etter ‘digitale hoder’, folk som kan både teknikk og innhold, som kan beherske nye grensesnitt og kanaler. Mange av dem som er aktuelle for disse stillingene har begynt sin karrierevei på Medier og kommunikasjon i videregående skole. Hele den nordiske mediebransjen samles i Bergen under Nordiske Mediedager for å diskutere sin digitale fremtid. Samtidig er landets medielærere samlet for å diskutere nedleggingen av yrkesutdanningen Medier og Kommunikasjon.

Frafall i videregående

Medier og kommunikasjon har tilsynelatende levert det Kunnskapsdepartementet (KD) har bedt om. Det er et yrkesfaglig studieløp med god søkning, arbeidslivsrettede læremåter og lite frafall. Faktisk er utdanningsprogrammet det yrkesfaglige løpet som har minst frafall av alle yrkesfaglige program. Der snittet blant de andre yrkesfagene ligger på 57 %, ligger Medier og kommunikasjon på hele 83 % fullføring etter fem år (Utdanningsspeilet 2012). Frafall i videregående skole er som kjent den største bekymringen på utdanningsfronten for de fleste politikere. Programmet kan slik sett sees som en suksess.

Men nå skal altså Medier og kommunikasjon legges ned. Utdanningen har nemlig for få lærlinger. I en mediebransje der en for tiden ikke opererer med mer nøyaktige yrkesbeskrivelser enn "digitale hoder", har for få elever valgt å satse på et av de tre lærefagene som ble opprettet i forrige århundre. Bare 3 % går ut i fotograflære, mediegrafikerlære eller mediedesignerlære etter to år i skole. Resten velger å få studiekompetanse gjennom et tredje skoleår.

Splitt og flytt

Konsekvensen er påfallende. Der de andre yrkesfagene skal reformeres, få nye lærlingeordninger tilpasset bransjen og mer fleksible løp, skal Medier og kommunikasjon splittes og flyttes. I Stortingsmelding 20 "På rett vei" som kom 15. mars, slår KD fast at siden elevene velger at løpet skal være studieforberedende, bør det være det også formelt. Utviklingen skal altså ikke styres ut fra samfunnets behov, men ut fra elevenes valg. Dermed blir Medier og kommunikasjon foreslått omgjort til et studiespesialiserende løp, på linje med Musikk, dans, drama og Idrett. De praktiske lærlingfagene overføres til et annet, ukjent yrkesfaglig program.

Selv om Medier og kommunikasjon slik det er i dag er en suksess ut fra KDs egne kriterier i stortingsmeldingen, foreslås denne omleggingen uten en faglig evaluering av det eksisterende utdanningsprogrammet. Det finnes så vidt vi vet ikke spesifikk forskning på hvilke veier elevene i Medier og kommunikasjon tar etter videregående skole. Vi vet heller ikke hvilken nytte mediebransjen har hatt av dem. "Digitalt hode" er ikke et lærlingefag, så ingen har telt dem.

Mange vil jobbe i medier

Vi har forsket på ulike sider ved utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon, både programmets innhold, arbeidsmåter, dets lærere og elever. Vi vet at elevene ser selve utdanningsprogrammet som en mer interessant vei til studiekompetanse enn studiespesialisering, men at mange vil jobbe i mediebransjen. I en nasjonal spørreundersøkelse vi har gjort av mediefagselevene i både 2006 og 2012 er nettopp utdanningsprogrammet slik det nå praktiseres, den klart viktigste grunnen til at elevene har valgt Medier og kommunikasjon.

Når KD i Stortingsmelding 20 argumenterer med at få benytter seg av lærlingordningen som grunnlag for omleggingen, vet vi ikke sikkert hvorfor det er slik. Det vi vet er at mediebransjen i liten grad kan sammenliknes med mer tradisjonelle industri- og yrkesfelt med tydelige titler og arbeidsfordelinger, til det er omstillingstakten for høy og rekrutteringen inn for lite profesjonsstyrt. Det vi også vet er at hoveddelen av Medier og kommunikasjonslinjene i Norge jobber prosjektbasert, og at entreprenørskap og samarbeid med næringsliv og medie- og IT-bransje er utbredt. Arbeidsmåtene ligger tett opp mot hvordan mange yrkesutøvere i mediebransjen jobber.

Bred digital kompetanse

Når KD argumenterer med at elevene må få en fullverdig studiekompetanse i stedet for den studiekompetansen de får nå, altså at de må ta religion og etikk, eldre historie, fremmedspråk og geografi i stedet for mediefaglige timer, vet vi ikke hvilken nytte fagene og arbeidsmåtene de har innenfor eksisterende programfag har for videre studier. Eller hvilken nytte fagene som tilføres vil ha for den del. Det vi vet er at universitets- og høyskolesektoren er ikke en entydig størrelse der bare en type studiekompetanse er nødvendig. Vi vet også at elevene på Medier og kommunikasjon i dag får en bred digital mediekompetanse som vil være nyttig i mange yrkesfelt og studiesituasjoner i fremtiden.

Vi vet at entreprenørskap er satsingsområde innen både utdannings- og næringspolitikk i Norge og atdigital mediekompetanse ikke bare er etterspurt i mediebransjen, men også får stadig økt fokus i internasjonale utdanningspolitiske systemer som UNESCO og EU. Innholdet i Medier og kommunikasjon slik programmet er i dag ligger tett opp mot disse utdanningspolitiske føringene gjennom fokus både på refleksjon og produksjon. Vi vet ikke om det er rom for å videreføre dette innenfor et studiespesialiserende løp der faget Prosjekt til fordypning forsvinner, faget der bedriftssamarbeid, utplassering og entreprenørskap praktiserer mest i dag.

Skoletrøtte velger medier

Vi tror en del såkalt skoletrøtte elever velger Medier og kommunikasjon fordi det er en praktisk utdanning med samarbeid med arbeidslivet. Vi vet ikke om disse elevene hadde klart seg like godt i et studiespesialiserende løp med mer tradisjonelle teorifag og læremåter eller om de ville ha falt fra i større grad.

Det vi vet, er at denne studieretningen har vært en suksess i de vel ti årene den har eksistert. Til nå har Medier og kommunikasjon vært en hybrid der 15 -19 - åringer har fått mulighet både til å jobbe yrkesrettet og få studiekompetanse, en ordning også evalueringen av Kunnskapsløftet, som Stortingsmelding 20 bygger på, fremhever som fremtidsrettet for yrkesutdanning i Norge. Utdanningen fremstår slik vellykket ut fra to av tre hovedpunkt i Stortingsmelding 20. Om Kunnskapsdepartementet og stortingspolitikerne vurderer en litt bredere definisjon av yrkeskompetanse enn antall lærlinger når denne saken skal vedtas 14. juni, stiller Medier og kommunikasjon sterkt som kandidat til den mest vellykkede og fremtidsrettede yrkesfaglige utdanningen vi har i Norge. Det er nemlig her du finner de digitale hodene mediebransjen vil ha.

Publisert

Sakene flest leser nå

  1. Sommeren på vei tilbake: - Kan bli 20 grader i Bergen fra onsdag

  2. Savnet gutt (4) funnet på Voss: – Han var så trøtt at han sovnet på skulderen til mannskapet

  3. Beboere oppgitt over økt omkjøring i trange gater langs fjellsiden

  4. Dansk trener med stor suksess i England: Klubben kan rykke opp etter 73 år utenfor toppdivisjonen

  5. Bare sekunder før beistet nådde frem, fikk vi kastet oss ut i skogen mens kolossen sto der og brølte

  6. Lam fikk halen bitt av: – Noen hundeeiere ødelegger for alle andre