Få orden på Torget!

Prosessen for å revitalisere Fisketorget har vært en langdryg affære, men de viktige prosessene er bare så vidt begynt. Det er nå det er viktig å unngå de store tabbene.

Sunde, Helge

Kronikk av

Stein Mortensen

forsker ved Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet

Mye av debatten rundt Torget har vært temmelig meningsløs og burde ikke være tema for endeløse avisdiskusjoner. Det har vært mye prat og skriverier om forhold hvor det egentlig ikke er noe slingringsmonn. En rekke forhold er låst: UNESCO definerer rammene for bygging i nærheten av Tyskebryggen, det er krav til åpne siktlinjer, åpent torgareal, fri kaiflate og gode lysforhold. All nyetablering må ta hensyn til eksisterende bebyggelse. Som en konsekvens av dette kan mathallen kun plasseres ved Wallendahlshopen, den må ikke ruve for mye og ha de nødvendige servicefunksjoner. Selve Torget må være åpent, det vil si uten permanente installasjoner.

Nå ser det ut som om disse prinsippene endelig er formelt «spikret» og prosessen er kommet et langt og viktig steg videre. Men når reguleringsplanen er på plass, byggene tegnet og hovedprinsippene vedtatt er prosessen med å få til et funksjonelt torg egentlig bare så vidt begynt.

Det er flere sentrale spørsmål som kan bety et klart skille mellom suksess og fiasko. Gjøres det tabber nå, vil Bergen kommune ha brukt svært mye penger på mathall og servicebygg som ikke vil fungere optimalt. Det har vi ikke råd til.

Les også

Strengere krav til torghandlerne

Ting må fungere

Hvem har kvalitetssikret funksjonene i de planlagte byggene? For å sikre funksjonaliteten i mathall og servicebygg er det en rekke forhold som må fungere perfekt: Først transportlogistikken. I et bymiljø med mye trafikk må råvarene sluses inn i bygget uten at det skaper trafikale problemer. Deretter må fasilitetene deles inn i soner, rent — kjøkken og tilvirking - avfall/urent, frys - kjøl - romtemperatur.

Uansett hvor fornøyd man måtte være med torgbodenes historisk tørre lakserundstykker vil det før eller senere presse seg frem krav om tilberedning av mat som skal frembys i hallen eller ute på torgflaten. Og skal det tilberedes mat er det ufravikelige krav til lokaler, hygiene, produksjons- og transportlinjer.

Urent vann i Vågen

Skulle Mattilsynet finne på å se gjennom fingrene med ureglementære detaljer, så er det ikke sikkert at EFTAs kontrollorganer vil gjøre det. De har heldigvis ikke vært på besøk på det torget vi har i dag - og forhåpentlig ikke fått nyss i at rubbhallene står der fremdeles (en kontroll fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, ville etter all sannsynlighet ført til umiddelbar stenging av både rubbhaller og torg).

Så kommer kravene til rent og nok vann. Vannet i vågen er ikke rent, og skal det selges levende skalldyr fra kummer eller kar er det viktig å overdimensjonere rensefunksjonene og/eller satse på resirkuleringsanlegg.

Slike anlegg brukes til levendelagring av sjømat over hele verden og kan kjøpes i en hvilken som helst dimensjon. Hvis kommunens prosjektgruppe har kontroll på disse forholdene kan vi lene oss tilbake og vente på at torgfunksjonene snart skal fungere knirkefritt, til glede for både torghandlere og forbrukere. Hvis det finnes den minste usikkerhet bør prosjektgruppen hente inn ekstern kompetanse - raskt. Denne kompetansen er vi så heldige å ha tilgjengelig i Bergen. Den er også villig til å bidra.

«Verdens beste torg»

Hva skal inn i mathallen i tillegg til de tradisjonelle torgfunksjonene? Plass er alltid et knapphetsgode, og selv med blanke ark og kreative arkitekter kan det bli vanskelig å presse inn både turistinformasjon, kontorer og nødvendige servicearealer i mathallen. Det sentrale spørsmålet er hva torget, byen, lokale forbrukere og tilreisende skal få møte.

Les også

- Må heve kvaliteten på Torget

Noen har skrevet og snakket om «verdens beste torg». Det får vi aldri. Til det er råvarespekteret for smalt og den norske matkulturen for underutviklet. Sannsynligvis vil vi ikke kunne få til verken Europas eller Nordens beste torg heller.

Dersom vi vil, er det imidlertid mulig å komme et godt stykke på vei. Dette krever imidlertid at det gjøres noen bevisste valg som innebærer en rendyrking av mathallkonseptet. For å løfte konseptet et nødvendig hakk, kan vi slippe til de fagmiljøene som er gode på sjømat. Bergen kommune har allerede vært med på å etablere og drifte Fiskeriforum Vest og Stiftelsen Norsk Sjømatsenter, som ønsker plass i annen etasje av Mathallen. Slipper disse til med et klart mandat og med våre lokale og nasjonale fagmiljøer i ryggen, kan prosjektet få den drivkraften som trengs. La oss forestille oss muligheten for å få etablert et kompetansemiljø med:

På denne måten kan vi få brukt kompetansen som finnes i Bergen — men som i dag dessverre er altfor fraksjonert - til å spre kunnskap til mange grupper.

Enestående mulighet

Torget har alltid engasjert Bergens toppolitikere. Torgets problemer gir store avisoverskrifter og skaper hodebry for byens politikere. Kun et fåtall ildsjeler våger å involvere seg for å få Torget «på skinner igjen!».

Lederen av Norsk Sjømatsenter har gått ut i media og tilbudt seg å styrke Torget ved å flytte virksomheten fra Bontelabo til den nye Mathallen, og til og med gå inn og lede utviklingen av Torget.

De som vet hva Norsk Sjømatsenter står for bør applaudere et slikt initiativ og se på dette som en enestående mulighet.

Ved å flytte hele publikumsvirksomheten til Norsk Sjømatsenter inn i mathallen vil Bergens politikere også vise at de prioriterer Torget som et senter for opplæring og kunnskapsformidling om sjømat til både skoleelever, barnehagebarn, publikum og ikke minst turister som besøker Bergen - en glimrende idé!