Obama vant, de homofile tapte

Obama vant, men i California var det en bittersøt seier etter at en folkeavstemning samtidig gjorde det grunnlovsstridig for homofile å gifte seg. Ironisk nok var det Obamas sterkeste støttegrupper som stemte for forbudet.

Publisert:

_Kronikk

Leiv Marsteintredet_

Fulbright og NFR stipendiat ved University of California, Berkeley,

stipendiat i sammenliknende politikk ved UiB.

Med Obama valgte USA sin mest liberale president i moderne tid, likevel vant de konservative flere viktige seire den 4. november. Gjennom folkeavstemninger ble ekteskap mellom to personer av samme kjønn forbudt i statene California, Arizona og Florida. På grunn av Californias spesielle plass i USA, skapte kampen om homofilt ekteskap stor nasjonal interesse.

Den 12. februar 2004 giftet det første homofile paret i California seg. 29 dager og 4.000 homsebryllup senere ble aktiviteten stoppet av retten, og senere annullerte Californias høyesterett alle ekteskapene.

Overraskende avgjørelse

Avgjørelsen ble anket, og den 15. mai i år avgjorde den konservative høyesteretten i California med 4 mot 3 stemmer at den californiske konstitusjonen ga homofile rett til å gifte seg.

Et forbud mot homofilt ekteskap ble i dommen likestilt med tidligere forbud mot ekteskap mellom folk med ulik hudfarge. Homofilt ekteskap var blitt en borgerrett forsvart av konstitusjonen.

Frem til valget i november giftet hele 18.000 homofile par seg over hele California. Konservative samlet raskt inn nok underskrifter til en ny folkeavstemning, proposisjon 8, for å få inn et tillegg i den californiske konstitusjonen som ville forby ekteskap mellom to av samme kjønn.

En borgerrett

Flertallet av Californias innbyggere er klart mot homseekteskap, men amerikanere er for borgeres rettigheter.

Dette åpnet en sjanse for de homofile. Forkjemperne for homofilt ekteskap kunne nå argumentere mot diskriminering og fjerning av konstitusjonelle rettigheter. I den dyreste kampen om et sosialt spørsmål i USA noensinne med en pris på 73 millioner dollar, involverte grupper fra hele USA seg.

Mormoner landet over slo seg sammen med den katolske kirke og spyttet inn millioner i kampen mot homofilt ekteskap. Hollywood og demokratene sto ved de homofiles side.

Dominoeffekten

Kampen om homofilt ekteskap var viktig for begge sider fordi California, og særlig «Bay Area» rundt San Francisco, har en tradisjon for å være først ute med viktige endringer i det amerikanske samfunn. Kevin Starr skriver i sin bok om Californias historie, at USA i det 21. århundret er blitt «californisert».

Veldig mange motkulturer har sin rot her. På 50-tallet var det Beat-bevegelsen, på 60-tallet borgerrettsbevegelsen rundt Berkeley-universitetet som senere gikk over i motstand mot Vietnamkrigen, forgreinet seg til kvinnekamp og kampen for svartes rettigheter.

Hippiebevegelsen har sine røtter i San Francisco og utover 70-tallet begynte homsebevegelsen å vise seg på den nasjonale arenaen gjennom parader og politisk aktivitet.

Den første, åpne homofile valgt inn til et offentlig embete i USA (Harvey Milk), ble valgt i San Francisco (Milks historie er nylig filmatisert av regissør Gus Van Sant med Sean Penn i hovedrollen).

Disse bevegelsene med røtter i Bay Area, har satt sterke nasjonale spor etter seg. Motstandere mot homofilt ekteskap, hadde derfor all grunn til å frykte en dominoeffekt i dette spørsmålet.

Etniske sprekker

Proposisjon 8 vant (52 mot 48%), men demokratene fikk 61% av stemmene i California. Som forventet, stemte flertallet av registrerte demokrater (64%) og uavhengige (54%) mot proposisjon 8, mens kun 18% av registrerte republikanere gjorde det samme (tall fra CNNs valgdagsmåling).

Tallene viser at personer under 30 og de med universitetsutdannelse var mest positive til homofilt ekteskap. Men den demokratiske koalisjonen slo sprekker langs etniske linjer.

I California og nasjonalt stemte afroamerikanere og latinoene overveldende for Obama. Disse gruppene utgjorde ca. 28% av stemmene i California. 94% av afroamerikanerne og 74% av latinoene i California stemte for Obama, mens de henholdsvis stemte 70% og 53% mot homofilt ekteskap. Ironisk nok kjempet disse gruppene for 40 år siden for de samme borgerrettighetene de homofile kjemper for i dag. Hvorfor stemte de som de gjorde?

Lavere utdannelse

En hypotese kan være at disse gruppene har lavere utdannelse og dårligere økonomi, og derfor ikke ville være like åpne for homofiles retter. CNNs tall støtter ikke dette, en større andel «ikke-hvite» med inntekt over enn med inntekt under 50.000 dollar, stemte for proposisjon 8. Og en større andel «ikke-hvite» med enn «ikke-hvite» uten universitetsutdannelse var for proposisjon 8. Trolig er religiøsitet og kirkegang en bedre forklaringsfaktor. Både den katolske kirke, som de fleste latinere tilhører, og afroamerikanske pastorer har en spesiell tradisjon for å preke om politiske og moralske spørsmål.

Så mens en afroamerikansk pastor gjerne kan ha gitt sin støtte til Obama, kan han i neste setning ha langet ut mot homofilt ekteskap.

Mange latinere og afroamerikanere har i intervju etter valgdagen pekt på sin religion som årsaken til at de stemte som de gjorde.

Ungdommen gir håp

Kampen fortsetter i rettsvesenet, på gatene og trolig gjennom nye folkeavstemninger.

Motstanderne mot homofilt ekteskap jobber for at ekteskapene inngått siden mai skal bli annullert. Forkjemperne for homofilt ekteskap har bedt høyesterett om at ekteskapene må bestå, og om at folkeavstemningen må annulleres da den bryter med fundamentale rettigheter i den californiske konstitusjon.

Denne saken ser ut til å bli roten til den neste borgerrettsbevegelsen i USA, og protestene er i gang i hele California, spesielt rettet mot mormonske kirker. Til syvende og sist er det ungdommen som gir håp.

Ungdom under 30 uavhengig av etnisitet, stemte i stort flertall mot proposisjon 8, og de homofile var nærmere en seier i 2008 enn i 2000. Om holdningene blant ungdommen er et resultat av en generasjonseffekt, jobber tiden på lag med de homofile.

Fanebæreren for de homofiles kamp, Gavin Newsom, mener å tro det. Da tapet var klart, sa han «This country ultimately gets it right».

Publisert:

Foto: MARIO ANZUONI