President Trumps alternativer

La oss forestille oss at Donald Trump overtar som USAs 45. president. Vil han bygge mur på grensen mot Mexico og trappe opp krigføringen i Midtøsten?

Publisert Publisert

MODERERT: Vinner Trump, modererer han seg sannsynligvis. Regjeringsmakt er den beste voksenopplæringen i politikken, skriver Hilmar Langhelle Mjelde. Foto: Scanpix

  • Hilmar Langhelle Mjelde
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Med forundring og engstelse har verden sett republikaneren Donald Trump ta ledelsen i de amerikanske nominasjonsvalgene. Alle presidentkandidater lover ny kurs for landet, men Trumps valgløfter er dramatiske. Han har lovet å bygge mur langs grensen mot Mexico for å stoppe ulovlig innvandring. Han vil nekte muslimer innreise til USA, om enn midlertidig. Og Den islamske stat vil Trump bombe sønder og sammen. Vil virkelig en president Trump kunne gjøre alt dette?

Hilmar Langhelle Mjelde

Vi vet fra forskningen på det amerikanske presidentembetet at presidenten kan få en nesten keiserlig makt, men at kongressen, domstolene og folkeopinionen holder ham (én dag henne) tilbake.Ukens Skråblikk:

Les også

Erik Hanøy drev avlytting av et jentevorspiel

Det ovale kontor jekker ned alle sine okkupanter. Bak presidentpulten vil Trump overveldes av et ansvar kun 43 menn har kjent på før. Han vil innse at de enkle avgjørelsene når ikke presidentens bord, de tas lenger nede i regjerings-apparatet. Og han møtes med urealistiske forventninger ingen president kan innfri.

Den lovgivende kongressen forventer at presidenten etablerer en politisk saksorden som han følger opp. Byråkratiet må ledes og instrueres. Verdenssamfunnet imøteser diplomatiske initiativer og amerikansk lederskap. Og folket forventer at han løser de store samfunnsutfordringene, ivaretar rikets sikkerhet og utviser symbolsk og moralsk lederskap. En president må være alle ting for alle mennesker.

En eventuell president Trump arver dermed arbeidsledigheten og krigene i Midtøsten der president Obama forlater dem. Også en tilsynelatende løs kanon som Donald Trump vil tynges av ansvaret som regjeringssjef, statsoverhode og øverstkommanderende for de væpnede styrkene og unngå overilte beslutninger.

Hilde Sandvik:

Les også

Har verda tatt sklifart mot avgrunnen? Her er fem grunnar til lys i sikte. Og eit bonusspor.

Skal Donald Trump «gjøre Amerika stort igjen», må det skje på følgende vis: For det første kan han forsøke å få kongressen til å vedta politikken hans. Forhandlinger med kongresspolitikerne ses tradisjonelt som den sentrale måten for en president å få sin agenda realisert på.

Ved å bruke sin popularitet, strategiske teft, politiske dømmekraft og sitt renommé for alt det er verdt, prøver enhver president å overtale og presse sine motparter. Donald Trump påstår han er en forhandler i verdensklasse. Denne evnen må han i så fall bruke til å lede republikanske partifeller i kongressen og forhandle med den demokratiske opposisjonsledelsen. I tillegg kan han henvende seg direkte til folket og be dem legge press på kongressrepresentantene og senatorene sine.

Trump har en ivrig Twitter-finger og har ifølge seg selv håndtert politikere i hele sin forretningskarriere. Det vil ikke være nok. Forhandlinger med kongressen og retoriske appeller mislykkes som regel grunnet ideologisk motstand og de praktiske vanskene med å få folkets oppmerksomhet i en gitt sak. Uten høy oppslutning på meningsmålingene eller et solid partiflertall bak seg i begge kongressens kamre, vil presidenten normalt ikke få lovforslagene sine vedtatt.

Vi kan derfor regne med at de egen-rådige kongresspolitikerne setter foten ned for Trumps lovforslag som ikke er bredt akseptable.

BT-journalist:

Les også

Trump vant New Hampshire. Men et annet resultat er minst like viktig.

En eventuell president Trumps andre alternativ er å utstede ordre og pålegg med lovs makt. Dette kalles presidentens unilaterale eksekutivmakt, og betyr at han handler på egen hånd. Det juridiske grunnlaget for denne maktutøvelsen er de eksplisitte og implisitte maktene grunnloven gir presidenten, samt makt kongressen delegerer til presidenten. Gjennom denne type maktbruk vil Trump alene kunne for eksempel trappe opp bombingen av IS.

Unilateral maktbruk er blitt en svært viktig fremgangsmåte for amerikanske presidenter. Det skyldes at USAs politiske system deler makt mellom ulike aktører på delstats— og riksnivå, og de politiske partiene er så desentraliserte og vanskelig å lede. Når kongressen sier nei, kan altså presidenten i stedet instruere byråkratiet til å iverksette deler av politikken sin.

Presidenten rår over et stort regjeringsapparat, og har tilgang på informasjon og ekspertise ingen andre har. I tillegg er det lettere for ham å ta initiativ alene - han slipper å dele makten med et regjeringskollegium. Dette gir ham ytterligere insentiver til å gå utenom kongressen. Med unilateral makt vil Trump kunne dirigere som i næringslivet.

16-åring:

Les også

Jeg vil ikke beskyttes av «Odins soldater»

Men de 535 kongresspolitikerne og de ni høyesterettsdommerne kan stoppe presidenten også på denne fronten. Kongressen kan omgjøre eller endre vedtakene hans, eller kutte eller eliminere finansielle bevilgninger hvor det er aktuelt. Domstolene på sin side kan underkjenne presidentens solohandlinger.

På den andre siden klarer amerikanske presidenter ofte å forsere disse hindringene. Kongressen sliter som regel med å bli enig med seg selv, og domstolene tolerer ofte presidentens bruk av unilateral makt.

Det finnes imidlertid ytterligere hindre for presidenten. En etterfølgende president vil med et pennestrøk kunne reversere forgjengerens pålegg og ordre. Og synes velgerne at presidenten går for langt, kan de nekte ham og partiet hans gjenvalg.

Debattert:

Les også

- Listhaug er den nye Storhaug

Poenget er at det finnes både muligheter og begrensninger på maktbruk under en eventuell president Trump. Eller en president Clinton, Sanders, Cruz eller Rubio.

Foreløpig har kun to av 50 delstater avlagt stemmer. Mye kan endre seg ennå. Men det uvanlige ved dette valget er at grasrotopprørere som Trump og Cruz har overtaket på det mer moderate republikanske partietablissementet. Skal Trump stoppes, må de mer moderate kreftene forenes i et koordinert motangrep på Trump. Det er vanskelig så lenge de ikke klarer å velge mellom Marco Rubio, Jeb Bush og John Kasich som alternativ til Trump.

Dermed er det ikke lenger urealistisk at Donald Trump blir president. Demokratene har nå styrt i to perioder, og et parti får vanligvis kun to perioder på rad i Det hvite hus. Historien gir republikanerne svært gode odds for å vinne valget.

Vinner Trump, modererer han seg sannsynligvis. Regjeringsmakt er den beste voksenopplæringen i politikken. De politiske sakene han overtar fra Obama, hans egne prioriteter, maktkonstellasjonene i kongressen og velgernes mandat vil sette premissene for hva en eventuell president Trump vil og kan foreta seg neste vår.

Publisert
Takk for at du leser BTIkke gå glipp av alle nyheter fra Vestlandets største avis.
Bli abonnent